Bevegelseserfaring i fysioterapi; Utdanning, utvikling og vurdering

Prosjektsamandrag

Bevegelse som fenomen står sentralt i fysioterapi. I utdanning av fysioterapeuter skal egenbevegelse og bevegelseserfaring utvikles, i samarbeid med medstudent eller i praksisfeltet.  Et spørsmål som kan stilles i dagens utdanning er hvordan praktiske/ kroppslige ferdigheter faktisk vektlegges og vurderes versus akademisk kompetanse.

Studentenes bevegelseserfaring kan komme til uttrykk gjennom øvelsesbilder, instruksjon og formidling av bevegelse, håndtering av pasienter, valg av arbeidsstillinger osv. Hva som kommer til syne i fagutøvelsen og hva som vurderes som en kvalifikasjon kan imidlertid være vanskelig definerbart.

Det eksisterer ingen standarder for hvordan bruk av bevegelse skal initieres og vurderes gjennom utdanningen.  Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot hvordan bevegelseserfaring blir ivaretatt gjennom utdanningen, hvordan studenter forstår fenomenet, samt hvordan veiledere vurderer studentenes utvikling og bruk av egen bevegelseserfaring.

 

Metode

Fenomenet bevegelseserfaring belyses gjennom metodetriangulering.

Dokumentanalyse: Fagplaner, emnebeskrivelser, undervisningsopplegg (teori og ferdighet) og vurderingsordninger.

Intervju: Strategisk utvalg av veiledere, studenter og nyutdannede fysioterapeuter.