Personlige narrativer som medierende artefakt i studentenes profesjonsutvikling

Prosjektsamandrag

Forskningsspørsmålet og mål for prosjektet

Det generelle forskningsspørsmålet er hvordan videreutvikle en pedagogisk tilnærming som kan bidra til lærerstudentenes forståelse og utvikling av egen praksis i klasserommet.

Det kortsiktige målet i prosjektet er å videreutvikle en undervisning i lærerutdanningen som kan bidra til å utvikle studentenes arbeid i klasserommet under praksisperiodene.

Det langsiktige målet for prosjektet er å bidra til en lærerutdanning som er robust og bærekraftig for nyutdannete lærere i sitt arbeidet i skolen etter grunnutdanningen.

Teorigrunnlag

Arbeidet med personlige fortellinger ligger i en fenomenologisk vitenskapstradisjon og er inspirert av og bygger på narrativ inquiry og kvalitativ metode artikulert av Chaine et al. (Caine, 2013), Clandinin et al. (Clandinin, 2007) og collaborative autoetnografi beskrevet av Chang (Chang, Ngunjiri, & Hernandez, 2012). Prosjektet er videre forankret i Deweys (Dewey, 1998) sine ideer om forholdet mellom erfaring og utdanning. Sosio-kulturelle teorier og perspektiver blir brukt til å forstå de kulturelle og situerte aspektene av læringsprosessene  (Dysthe, 2003; Vygotskij, Cole, John-Steiner, Scribner, & Souberman, 1978; Wenger, 1998). Bruners teori (Bruner, 1990) blir trukket inn for å sette lys på betydningen av mening i læringsprosessen. Vi vil i tillegg bruke begrep fra kritisk teori fra Freire (Freire, 2000) for å diskutere erfaringene i et utdanningspolitisk perspektiv.

Metode

Narrative inquiry er hovedmetoden. Samtidig har prosjektet har elementer av aksjonsforskning og grounded theory, jf påfølgende avsnitt under.

Prosjektet vil primært være et utviklingsprosjekt der vi også kan bruke elementer fra aksjonsforskning (Lauer, 2006; Mertler, 2006; Mills, 2007) i et samarbeid både med praksislærere i grunnskolen og fagpersonale ved pedagogikkseksjonen/HiB. I og med at det pr. i dag er usikkert hvem som har anledning til å delta i dette prosjektet, jf personalsituasjonen og arbeidsplaner på seksjonen, kan deltakerne bli alt fra 30 til 350 studenter. Metoder og tilnærming må derfor tilpasses underveis, men det er etter min mening mulig å få gjennomført prosjektet innen dette mildt sagt åpne deltakerantallet.

Datagrunnlaget vil bygge på observasjon fra studentpraksis, fokusgruppeintervjuer og felles survey/spørreskjema.

Intervjuene transkriberes og de videre kodingene og analysene vi bli foretatt ut fra de kategoriene som trer frem av materialet jf grounded theory (Glaser & Strauss, 1999). Det vil i utgangspunktet være naturlig å lete etter koblinger mellom studentenes praktiske handlinger i praksisperiodene og deres begrunnelser og forklaringer av disse med utgangspunkt i a) personlige erfaringer/fortellinger og b) pedagogisk teori.

Resultatet tenkes publisert i nasjonalt, event. internasjonalt tidsskrift og/eller fagblad (eks. Uniped, Norsk pedagogisk tidsskrift, Teaching and Teacher Education, Bedre skole etc)