Observasjon i barnehagelærerutdanning

Prosjekteigar

Høgskulen på Vestlandet

Prosjekttype

Pedagogisk utvilklingsarbeid

Prosjektperiode

Mai 2016 - Juli 2018

Prosjektsamandrag

Observasjon er et tema med lang historie i barnehagelærerutdanning. Opplæring i observasjon, innbefattet både teoretisk og praktisk kunnskap og observasjonens funksjon i det pedagogiske arbeidet, har vært nevnt i alle nasjonale rammeplaner for førskolelærerutdanning (1980, 1995, 2003) og nå i Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen (2012). Undervisning i ulike former for observasjonsverktøy kan spores i ulike fag og fagkombinasjoner (kunnskapsområder), der kunnskapsområdenes didaktikk bruker ulike verktøy for å observere barns utvikling. Det er imidlertid pedagogikkfaget som på sammenfattende vis har undervist og vurdert kunnskap i ulike observasjonsverktøy, i nært samarbeid med praksis. I de nasjonale retningslinjene for ny barnehagelærerutdanning er en styrket praksisopplæring og en profesjonsrettet utdanning sentrale mål (Kunnskapsdepartementet 2012). Det er i praksis studentene øver seg på å observere og praksislærer er deres veileder og rollemodell. Studentene har praksisoppgaver/forprøver knyttet til observasjon. I læringsutbyttebeskrivelsene for kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL) står i de nasjonale retningslinjene at studenten skal ha "kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø" (Kunnskapsdepartementet 2012, s.25). Høgskolen i Bergen har konkretisert læringsutbytte i BULL1, hvor det heter at studenten skal ha kunnskap om "sentrale observasjonsmetoder og generell didaktikk" og som ferdighet, der studenten kan "anvende sentrale observasjonsmetoder". Observasjon er altså noe studentene gjennom barnehagelærerutdanningen skal kvalifiseres for, men vi vet lite om hvordan det foregår.

I en tidligere undersøkelse av Ødegaard og Birkeland (CRIStin-ID:455233), har vi fått kunnskap om observasjonsprakis i barnehagen, der observasjonspraksis forstås som 'saying', 'doing' og ‘relating' (Kemmis et al., 2014; Green, 2009). Vi vet derfor hva som kjennetegner praksislæreres observasjonspraksis, hva studenter gjennom sine veiledere og rollemodeller innvies i. Fokuset i denne delstudien er derimot forståelse for observasjonspraksis på Campus. Hvilke oppfatninger om observasjon finner vi og hva vektlegger lærerutdanneren i sin undervisningspraksis i tema observasjon i barnehagelærerutdanningen? Undervisningspraksis sees som mer enn bare ‘doing’, måten en underviser på. Undervisningspraksis sees vidt og inkluderer også ‘saying’ i form av emneplaner, pensumlitteratur og forprøver/praksisoppgaver. Det åpner for en bred analyse av undervisningspraksis. Sammen vil disse to studiene legge et grunnlag for å innta et kritisk søkelys på pedagogikkundervisningen i tema observasjon; Hvor profesjonsrettet er den og hva trenger barnehagelærere av kunnskaper og ferdigheter om observasjon for sin yrkesutøvelse?

Hensikten med denne delstudien er å frembringe kunnskap om lærerutdannerens observasjonspraksis, forstått som observasjons-saying (meninger, tenke- og snakkemåter om observasjon), observasjons-doing (viser til handling, måten undervisning i observasjon gjøres på/utøves) og observasjons-relating (relasjon til rammeverk og andre aktører). Jeg er ute etter hvordan pedagogikklæreren a) italesetter eller snakker om observasjon, b) underviser i observasjon og c) begrunner sin praksis.

Problemstilling: Hva kjennetegner undervisningspraksis i BLU i studiet om observasjon?

Metode

Prosjektet har en kvalitativ forskningsdesign. For å svare på forskningsspørsmålet: Hva kjennetegner undervisningspraksis i BLU i studiet om observasjon? vil data produseres ved at jeg skal gjøre følgende: 

  1. Dialogkafé – med 5 grupper bestående av pedagogikklærere. Tas lydopptak, godkjenning NSD. Gjennomføres juni 2016.

  2. Dokumentanalyse – undersøke observasjon i ulike emneplaner i ulike kunnskapsområder i de obligatoriske delene av utdanningen. Her inngår også pensumlitteratur og praksisoppgaver/forprøver. Høst 2016.

  3. Fokusgruppeintervju (Malterud, 2012) – med et utvalg pedagogikklærere i BLU. Lydopptak. Vår 2017.