Deltidsstilling blant sykepleiere - til besvær eller glede?

Prosjektsamandrag

Hensikten med vår studie var å undersøke om det finnes ulike typer sykepleiere, om disse kan relateres til hel- og deltidsstilling, og å belyse faktorer som påvirker sykepleieres valg av stillingsstørrelse.

Det er behov for at deltidsarbeidende sykepleiere jobber heltid i fremtiden, både fordi andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder reduseres, og fordi andelen eldre med behov for pleie- og omsorg øker. Det er også uheldig for tjenestekvaliteten og kontinuiteten i pleien at sykepleiere jobber deltid. Fagmiljøene blir svakere, og pasientene må forholde seg til flere pleiere. I tillegg medfører deltidsarbeid redusert lønn og pensjonsopptjening, og det har betydning for kjønnslikestilling. I 2013 var andelen sykepleiere som jobbet heltid 59%, men i bykommuner er heltidsprosenten gjerne høyere. Regjeringen har mål om å redusere omfanget av ufrivillig deltid og fremme heltidskultur, og ulike prosjekter har blitt igangsatt for å nå dette målet. Arbeidstakeres gode økonomi gjør det imidlertid utfordrende å redusere frivillig deltid. Å jobbe deltid er blitt en vane, men det tas nå til orde for et oppgjør med organisasjonskulturen og å basere arbeidet på hele stillinger.

Rammene for arbeidsdeltaking som sykepleier er langt på vei definert av vaktlister og turnusordninger. Yrket innebærer ofte helge- og skiftarbeid. Ubekvem arbeidstid har vist seg å være av betydning for ønsket om fulltidsarbeid og operasjonaliseres derfor i vår undersøkelse. En annen faktor omhandler bemanningssituasjonen som påvirker arbeidspresset, og jobbens arbeidspress er av betydning for arbeidstakere. Lønn er en motivasjonsfaktor, men også en faktor som avgjøres i formelle vedtak og lønnsforhandlinger. Lønn illustrerer kompleksiteten i institusjonaliserte ordninger og er en formalisert styringsordning som kan øke yrkets attraktivitet. Hvordan ordningen virker avhenger av normer og verdier blant dem som styres. Å få til heltidskultur handler også om normer, holdninger, forankring og motivasjon.

Det teoretiske grunnlaget for studien er nyinstitusjonell teori. Nyinstitusjonalismen har et institusjonsbegrep hvor man ser på institusjoner som sosiale konstruksjoner.

Vi skiller her mellom regulative og normative institusjoner. De regulative institusjonene inkluderer formelle regler, rutiner og prosedyrer. De formelle rammene for yrkesdeltaking er å oppfatte som regulative institusjoner. De normative institusjonene omfatter ideene om hvem vi er og hva vi står for. Identitet, normer og verdier er sentrale elementer. Disse elementene kan ses som bærere av institusjonelle føringer, de bærer aktørenes handlingsrom og handlingshorisonter.

Med utgangspunkt i disse begrepene vil vi undersøke om det finnes ulike typer sykepleiere, og sykepleieres grunner for valg av stillingsstørrelse. Vi er også interessert i de deltidsansattes grunner for å ville øke stillingsprosenten, og om det er forskjellig typer deltidsarbeidende sykepleiere. Videre vil vi undersøke om sykepleiernes orientering samsvarer med valg av stillingsstørrelse.

Vi undersøkte et utvalg sykepleiere fra en større bykommune i Norge. 

Metode

Datagrunnlaget er basert på en tverrsnittstudie med kvantitativ tilnærming. Ulike analyser som kji-kvadrattest, frafallsanalyse, faktoranalyse og logistisk regresjon ble brukt.