Funksjonell kapasitet for gange hos voksne med cerebral parese - med spesiell fokus på muskelfunksjon, muskelarkitektur og styrke

Prosjektsamandrag

Bakgrunn for prosjektet og hva er kunnskapsstatus i dag

Personer med cerebral parese (CP) opplever tidligere en forverring av gangfunksjon enn voksne med typisk utvikling. Identifiserte plager er økt smerte, tretthet, spastisitet og stivhet, samt redusert muskelstyrke, kondisjon, balanse og motorisk kontroll. Fysisk kapasitetstrening er virksomt, men den mest egnede metoden for trening av gangfunksjon har ikke blitt etablert.

Prosjektets målsetting

Prosjektets målsetning er å undersøke hvilken betydning gangfunksjon har for voksne med CP, samt utvikle, teste for gjennomførbarhet, sikkerhet og brukertilfredshet et treningsprogram med funksjonelle øvelser med sikte på bedring av gangfunksjon for voksne med cererbral parese.

Vitenskapelig betydning, hvilken ny kunnskap kan dette prosjektet bidra med

Den forventede vitenskapelige betydningen vil være på flere plan. Vi vil utvikle og utvide den nåværende kunnskapen om erfaringer, ønsker, behov, hemmende og fremmende faktorer for fysisk trening. Vi vil utvikle ny kunnskap om hvilke stimuli funksjonelle treningsøvelser på gangfunksjonen har på muskelcellenivå og aktivitetsnivået til voksne personer med CP. Denne kunnskapen vil bli benyttet som grunnlag for å bygge evidensbasert praksis og bedret tilbud til målgruppen.

Metode

Design, metode og materiale

Design: Studie A: kvalitative intervju med personer i målgruppen. Studie B: case series eksperimentell studie på treningsintervensjon påvirker gangfunksjon. Studie C: case series eksperimentell studie på om trening påvirker muskelarkitektur.

Metode: Studie A: Individuelle samtaler transkriberes og analyseres med kvalitativ metode. Studie B: Gjennomførbarhet, sikkerhet, erfaringer og påvirkning på gangfunksjon måles med valide og reliable metoder som 6 m gangtest, 3D ganganalyse og aktivitetsmonitor. Studie C: Biomarkører og dynamometer blir brukt for å se på akutt respons og restitusjonstid på en treningsøkt, og ultralyd blir brukt for å se om muskelarkitektur endres over tid.

Materiale: Studie A: rundt 10 personer i målgruppen for intervensjonen, spredning i kjønn, alder og bosted. Studie B og C: inntil 10 personer med spastisk CP, GMFCS I-II, yrkesaktiv alder, begge kjønn.