Mat og måltider i barnehagen

Prosjektsamandrag

For å kunne ta grep om utfordringer med mat og måltider i barnehagen må man se på hvorfor det blir som det blir – hva er mulige årsaker til at noen barnehager lykkes med å servere et måltid i tråd med de nasjonale retningslinjene mens andre barnehager ikke lykkes med dette?De fleste barn i Norge går i barnehage. Barn spiser 3 måltider i barnehagen hver dag – 5 dager i uken. Måltidene i barnehagen utgjør derfor en stor del av barns kosthold. I barnehagen får barna det samme mattilbudet uavhengig av hvilken ballast de har med seg hjemmefra. Barnehagen kan derfor bidra til utjevning av sosial ulikhet i helse. Alle barn får den samme muligheten til et godt mat- og måltidstilbud i tråd med Nasjonale retningslinjer for mat og måltid i barnehagen. Dette forutsetter at barnehagene HAR det mat – og måltidstilbudet som er anbefalt. 

Helsedirektoratets undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere i norske barnehager i  2011 viste at mat og måltider i landets barnehager hovedsakelig var innenfor myndighetenes anbefalinger. Den utfordringen som pekte seg ut som den største i 2011 var å øke tilbudet av grønnsaker.  Det lave tilbudet om grønnsaker i barnehagen er i tråd med kostholdsundersøkelser både blant barn og blant befolkningen generelt, som viser at vi spiser for lite grønnsaker.

I handlingsplanen for bedre kosthold trekkes bærekraftig kosthold frem som et av områdene det skal fokuseres på. Det er altså ikke bare de helsefremmende aspektene ved mat og måltid som er viktig, men også bærekraftige aspekter. Handlingsplanen poengterer at helsedirektoratets kostråd med mye plantebasert mat, mer fisk og mindre kjøtt også samsvarer med et bærekraftig kosthold.

Forskergruppen innen mat og måltider utgjør en av arbeidspakkene i BARNKUNNE som skal frembringe ny kunnskap på barnehagefeltet. Vårt arbeid skal fokusere på bærekraftige og helsefremmende praksiser knyttet til mat og måltider i barnehagen, med særlig fokus på grønnsaker. Barns matinntak kan påvirkes på flere nivåer, inkludert mattilbudet, økonomiske og fysiske faktorer, de ansatte, og foreldre. Disse faktorene vil også kunne påvirkes av faktorer på høyere nivå, der politisk forankring i barnehageledelsen eller på kommunenivå ble trukket frem i presentasjonen min. Alle påvirkningsfaktorene henger sammen med hverandre.

Arbeidspakken skal gå mer i dybden på de ulike påvirkningsfaktorene for barns matinntak og barnehagens mattilbud. Vi vil finne svar på spørsmål som hva de helsefremmende og bærekraftige aspekter ved barnehagemåltidet kan være og hvorfor er det slik, hvordan det er forankret i ledelsen, hvilke matvalg barna gjør og hvorfor. Når man vet mer om hva og hvorfor, kan man sammen med barnehagen, barna og andre undersøke hvordan man kan få et bedre mattilbud i barnehagen og bedre barns kosthold.

Metode

gruppeintervju, observasjon, foto, deltakelse, intervensjon