Kan det å sone ut i barneskoleundervisning gjøres lærerikt?
En tekst av Amalie Haavardsholm
Av erfaring kan det for elever være vanskelig å holde fokuset gjennom hele undervisningstimen. Noen ganger lurer jeg på hva som skal til for at det ikke bare skal være negativt å sone ut i timene. Som vikarlærer ble jeg introdusert til en løsning som kunne gi litt kunnskap til elevene som sonet ut. Nemlig noe lærerne kalte for «levende læringsobjekter». Det innebar at det i klasserommet eller utenfor var noe elevene kunne følge med på, noe å feste blikket på som endret seg over tid. Gjennom levende læringsobjekter kan utsoningen gi elevene noe tilbake, noe lærerikt å observere.
De levende læringsobjektene kommer i mange ulike former og fasonger, for eksempel som klekkemaskiner for kyllinger, terrarier, hageprosjekter og akvarier. De kan skape engasjement og styrke læringen. Elever som trenger en pause fra undervisningen kan fokusere på disse elementene og observere utviklingen som læringsobjektet har gjennomgått.
For eksempel stod halve melkekartonger fylt med jord og karsespirer i et klasserom. Melkekartongene var påskepyntet og spirene hadde elevene plantet som frø. Ved å ha melkekartongene i vinduskarmen fikk elevene observere utviklingen fra frø til spire. Elevene knyttet relasjon kombinert med engasjement til utviklingen i melkekartongen sin. Det hendte støtt og stadig at elevene kikket bort på melkekartongene når de sonet ut. Kontaktlæreren reflekterte over utsoningen som positivt fordi elevene observerte ulike stadier av karsens utvikling.
I et annet klasserom, befant det seg et terrarium fylt med jord og maur. Når elevene ble introdusert til terrariet var det jord og maur hver for seg. Etter hvert begynte maurene å lage ganger i jorden. Slik fikk elevene se hvordan maur gravde ganger i jorden. Et slikt levende læringsobjekt gav elevene en felles erfaring som knyttet dem sammen gjennom felles refleksjoner. Elevene som sonet ut under undervisningen kikket gjerne på maurterrariet og noen brøt ut «se!» og pekte på terrariet som hadde fått en ny gang eller lignende. Læreren i klasserommet kunne til tider finne på å avbryte undervisningen for at alle elevene skulle få se hva som foregikk i terrariet og satt i gang diskusjon eller tenk-par-del aktivitet. Elevene som sonet ut fra undervisningen gjorde resten av klassen oppmerksom på utviklingen til det levende læringsobjektet. Det resulterte i at elevene noen ganger fikk et avbrekk fra undervisningen, men fortsatt lærte noe i plenum.
Den planlagte undervisningen startet tidvis hvor den slapp, mens andre ganger tok læreren det igjen senere. Levende læringsobjekter, som klekkemaskiner for kyllinger, terrarier, hageprosjekter og akvarier, har muligheten til å skape engasjement og styrke læringen. Det viktigste for læreren var at elevene lærte noe de syntes var interessant, nettopp fordi det skapte engasjement for å lære. Elever som trenger en pause fra undervisningen kan fokusere på disse elementene og observere utviklingen.
