Hvordan bevare håp i undervisning om bærekraftig utvikling?

En tekst av Ane Bele Reinfjell

«Ekstremvær», «hetebølge» og «klimaendringer» er begreper som stadig preger nyhetsbildet. Disse negativt ladde ordene er dessverre ikke til å unngå, ei heller i undervisningen. Redsel, sinne og fortvilelse er følelser elever kan kjenne på i forbindelse med begrepene. Som fremtidig naturfagslærer har jeg et ansvar om å opplyse, skape engasjement og bevare elevenes håp om en bærekraftig utvikling. Hvordan kan jeg løse dette viktige samfunnsoppdraget, når vi allerede ser de fysiske og psykiske konsekvensene av klimaendringer rundt oss? 

Ifølge en global undersøkelse fra 2021, kommer det frem at svært mange barn og unge er bekymret for klimaendringer (Hickman et al., 2021). Over 50% av de unge i studien føler frykt, sinne, hjelpeløshet og skyld for klimaendringer. En norsk undersøkelse gjennomført av UNICEF støtter opp om det samme. Av over 700 spurte barn og unge, svarer 62% at myndighetene ikke gjør nok for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Tross håpløshet, frykt og sinne, ønsker de unge likevel å bidra og gjøre mer selv (Nilsen, 2021).  

Jeg tror åpenhet, et trygt klassemiljø og kunnskap er viktig for å skape dette engasjementet og møte de unges bekymringer. I likhet med oss voksne, har barn et behov og et ønske om å bli tatt på alvor. Det er derfor viktig å være en trygg og god lærer som erkjenner elevenes følelser, og som lytter til deres tanker og meninger. Det bør jobbes med å skape et klassemiljø hvor det er rom for å snakke om det de opplever som vanskelig.  Jeg tror dog at det er viktig å fokusere på hvordan man kan bidra til å redusere klimautfordringene og hvilke tiltak som finnes, fremfor det man ikke kan gjøre noe med. Slik det også kommer frem i læreplanen, er det viktig at elevene forstår hvordan naturfaglig kompetanse kan bidra til å bevare naturen rundt oss og utvikle løsninger som fremmer en bærekraftig utvikling.

Det er viktig at elevene selv får mulighet til å utvikle egne ideer og ta egne valg knyttet til bærekraft. 

For å skape engasjement og bevare håp om en bærekraftig utvikling må elevenes meninger inkluderes i undervisningen. Dette innebærer å reflektere over betydningen av valgene man selv tar i hverdagen, eller hva man som klasse eller skole kan gjøre for å sikre en bærekraftig utvikling. Jeg tror det er betydningsfullt å la elevene planlegge og gjennomføre konkrete tiltak i nærmiljøet sitt. Dette kan for eksempel være søppelplukking, undersøke hvordan skolen håndterer kildesortering eller kampanjer for å fremme miljøvennlige måter å komme seg til skolen. Slik vil elevene kunne erfare at de har påvirkningskraft på omgivelsene sine, føle mestring, eierskap og mening med det de gjør. Det er avgjørende at elevene får oppleve at deres egne valg og meninger har betydning for samfunnet.  Selv om vi stadig hører om kriser på TV og i media, så finnes det grep man som lærer kan ta for å bevare elevenes håp i undervisning om bærekraftig utvikling.

Referanseliste 

Hickman, C. Marks, E. Pihkala, P. Clayton, S. Lewandowski, R. E. Mayall, E. E. Wray, B. Mellor, C. & Susteren, L. V. (2021). Climate anxiety in children and young people and their beliefs about government responses to climate change: a global survey. Lancet Planet Health, 2021, 5(12), 863-871. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(21)00278-3 

Nilsen, A. (2021, 18. november). Klimarapport: Barna føler frykt og sinne. Unicef. https://www.unicef.no/nyheter/barns-rettigheter/klimarapport-barn-foler-frykt-og-sinne