Vitenskap vs. Retorikk, er sosiale medier en trussel for elevers kritiske tenkning?

En tekst av  Asta Lind Thorarensen  

I dagens digitale samfunn møter unge elever en strøm av virale innlegg på sosiale medier, hvor det oftest er vanskelig å skille mellom vitenskapelig fakta og retoriske meninger. De får mer og raskere informasjon der, både sann og usann, enn de gjør gjennom skolen. «Climate change is a hoax!» er et eksempel på skadelig tweet publisert av Donald Trump. Når en verdensleder uttaler seg slik uten vitenskapelig grunnlag, kan det være farlig for dem som ikke har kunnskap nok til å vurdere påstanden kritisk, eller de som stoler blindt på ham. Når dette bidrar til normalisering av feilinformasjon, blir skolens rolle i å fremme kritisk tenkning desto viktigere. Dersom vitenskap reduseres til en «mening» på sosiale medier, står vi i fare for å basere beslutninger på feilinformasjon.

Sosiale medier gjør det enkelt for innflytelsesrike personer å spre meninger og påstander uten vitenskapelig grunnlag. Plattformene TikTok, Instagram og Snapchat er blant dem som brukes daglig av barn og unge, og påvirker hvordan de kan oppfatte verden. Det er også barn og unge som mangler utviklet dømmekraft og kan derfor lett la seg påvirke av personer de ser opp til, enten det er kjendiser, verdensledere, politikere eller profiler med stort følge. Hvorfor oppleves slike kilder ofte som mer troverdige enn skolebøker? Fordi de er enkle å forstå, raske å konsumere, i tillegg til at de er pakket inn i et format som gir umiddelbar underholdning og tilhørighet. Uten kritisk tenkning kan unge elever lett la seg lure av retorikk og meninger framfor forskning.

Skolen har derfor en viktig rolle i å introdusere kildekritikk og kritisk tenkning tidlig i elevenes utdanningsløp. Læreplanens overordnede del understreker at vitenskapelig og kritisk tenkning er nødvendige verktøy i møte med nye praksiser, utfordringer, fenomener og ytringer. Kritisk tenkning innebærer å være åpen for ny informasjon, men samtidig reflektere grundig over hva som er sant og rett. For å kunne analysere en mening på TikTok om et dagsaktuelt tema, som klimakrisen eller krig i Gaza, må elever systematisk vurdere bevis opp mot påstand. Uten slik trening risikerer vi at elever aksepterer meninger som sannheter, i stede for å bygge sine standpunkt på kunnskap.

Skolens oppgave er å hjelpe elevene å skille mellom vitenskap og retorikk – slik at kunnskap, ikke påvirkning, får styre deres verdensbilde. Det er umulig å skjerme elever fra meninger på sosiale medier, som Trumps berømte «Climate change is a hoax!»-tweet, men skolen kan gi dem verktøy til å vurdere slike utsagn som usanne. Når unge lærer å tenke kritisk, handler det ikke bare om å forstå dagens samfunnsdebatter, men også om å være bedre rustet til å ta gode valg i framtiden. Uten dette risikerer vi at kommende generasjoner baserer viktige avgjørelser på retorikk fremfor vitenskap og kunnskap.

Kilder

Utdanningsdirektoratet (u.å.). Kritisk tenkning og etisk bevissthet. Overordnet del – Opplæringens verdigrunnlag. Hentet [04.09.2025] fra Udir.no.