Er lekser nyttig og nødvendig?

En tekst av Daniel Kroken.

Slik opplæringsloven er beskrevet i dag, er det ingen tydelig hjemmel for å kunne pålegge elevene lekser i norsk skole. Dette medfører at det blir opp til hver enkelt skole å bestemme om de ønsker at elevene på skolen skal ha eller ikke ha lekser. Det er mange meninger i skolen og hjemmet om hvorvidt lekser har en positiv effekt på elevenes læring. Selv fra et forskningsperspektiv er det uenighet rundt tema og spiller en viktig rolle i debatten om lekser utgjør en forskjell for elevenes læringsutbytte.

Et viktig poeng som ofte dukker opp i denne debatten er i hvilken grad elevene får hjelp til leksearbeidet i hjemmet. I en travel hverdag skal flere ting klaffe for at foreldre har tid til å følge opp elevene med leksearbeidet. Alt for ofte står elevene selv ansvarlig for leksearbeidet med lite eller ingen oppfølging i hjemmet, slik at leksene blir en byrde for elevene. En studie viser nettopp dette. 90 prosent av et utvalg av elever opplevde at konfliktnivået i familien ble senket etter å ha prøvd ut leksefri i en periode. Samtidig viser resultatene at elevene fikk mer tid til samvær med familie. Når det kommer til konfliktnivå og stress i hjemmet er det selvsagt ønskelig at det unngås så langt det lar seg gjøre, men skal dette stå sterkere enn læringsutbyttet elevene får igjen for å ha hjemmelekser?

Et klart flertall lærere foretrekker en ordinær skoledag med lekser. De mener at hjemmelekser bidrar til mer læring, sunne arbeidsvaner og er en god måte å automatisere grunnleggende ferdigheter. Samtidig viser tall at over 80 prosent av elevene er lei av skolen på grunn av leksearbeid. Så spørsmålet blir om lekser faktisk bidrar til mer læring og gode arbeidsvaner når konsekvensen er demotiverte elever. Forskningen viser hvert fall ingen tydelig sammenheng at lekser bidrar til dette. Praksisen med å påberope elever lekser kan derimot virke mot sin hensikt.

Et annet aspekt ved dette er samarbeidet med hjemmet. For foreldre er hjemmelekser en verdifull inngang til elevenes arbeid på skolen og gir et innblikk i barnas skolehverdag. Ofte er hjemmearbeidet tett knyttet til tema som jobbes med på skolen, og når elevene gis leksefri har foreldrene lettere for å ekskluderes i skolearbeidet. Da er det fort gjort at oppfølgingen opphører i hjemmet og foreldre ikke lenger engasjeres når elevene ikke har lekser.

Så når leksene blir et hastearbeid og kan medføre økt stress, konfliktnivå og dermed dårlige arbeidsvaner - vil det da være riktig ut fra et så usikkert kunnskapsgrunnlag å gi elever hjemmelekse? Så lenge formuleringen i opplæringsloven blir stående slik den gjør, vil det fortsatt være opp til hver enkelt kommune, skole og lærer å bestemme om det skal gis hjemmelekser, og dermed vil heller ikke debatten nedskaleres med det første.

Referanser

Backe-Hansen, E., Bakken, A., & Huang, L. (2013). Evaluering av leksehjelptilbudet 1.–4. trinn. Oslo: NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Holte, K. L. (2016). Homework in Primary School: Could It Be Made More Child-Friendly? . Journals - Studia paedagogica, ss. 13-33.

Mjaavatn, P. E., Frostad, P., Haugan, J. A., & Johansen, V. (2021). Til lags åt alle kan ingen gjera- en rapport om prosjektet Lekser i skolen i Trondheim. Trondheim: NTNU.

Rønning, M. (2010). Homework and pupil achievement in Norway - Evidence from TIMSS. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Rønningen, E., & Holte, K. L. (2021, Desember 18). Regjeringen.no. Hentet fra Høyring Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-opplaringslov/id2868810/?uid=7bca359d-10b1-4504-afa1-97c176745afc