Hvordan skal barn ta vare på en natur de ikke har et forhold til?
En tekst av Eirik Krukhaug
En økende trend blant barn er at de leker mindre ut enn før. I august la NRK ut artikkelen «Hvor ble det av barna» for å belyse at flere lekeapparater og lekeplasser gror igjen (Andersen, 2023). Barn holder på med mer organiserte aktiviteter på fritiden og holder seg mer inne i dag. Lekeplasser og skog, er blitt erstattet av kunstgressbaner, haller og dataspill. Det rapporteres også om at kun 20% av norske barn leker ute 5-7 ganger i uken. Dette er en nedgang på nesten 50% siden 2015. Mindre lek ute rammer barns forhold til naturen rundt dem. Og hvis de ikke omgås i naturen, hvordan skal de lære å ta vare på den? Eller rettere sagt; hvorfor?
Naturen kan ha en stor egenverdi for den enkelte, men står også for flere økologiske tjenester som vi mennesker er helt avhengig av. Det er derfor viktig å videreformidle kunnskapen om naturens tjenester og viktigheten av disse tjenestene. For det snakkes ofte om hvor viktig naturen er, men den prioriteres likevel ikke. For at barna våre og framtidige generasjoner skal kunne leve bærekraftig, er det viktig at vi voksne går frem som gode forbilder. Vi må legge opp til aktivitet ute som gir rom for opplevelser i den frie natur. Det betyr at ikke bare fritiden må legge opp til det, men også andre arenaer hvor barn ferdes. Ulike arenaer må derfor vise at naturen er viktig gjennom handling, også skolen!
Læreplanverket for 2020 beskriver i sin overordnede del at elever skal «[...] oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring.» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.8). Det er derfor viktig at skolen går frem som en arena hvor barn kan oppleve dette. Skolen bør derfor tilrettelegge for at elever i alle aldere skal kunne knytte erfaringer i naturen og læring sammen. Vi må vise at vi setter av tid til naturopplevelser og at vi lar elever utforske og knytte et forhold til naturen. Når kjekke opplevelser og estetiske inntrykk fra naturen blir tatt inn av elevene, kan det være med på å skape en egenverdi hos dem. For verdien og forholdet er noe som må oppleves. Det er ikke alltid nok å overtale barn at de skal tenke bærekraftig, og det må vi som samfunn innse. Vi må vise dem gjennom flere arenaer at natur og bærekraft har sin plass. Voksne hjemme og ellers i samfunnet må derfor gå frem som gode forbilder som viser hvordan man skal ta vare på naturen og handle bærekraftig.