Refleksjoner fra en lærerstudent

En tekst skrevet av Elisabeth Hammerbekk Risvik.

Gjennom mine år som lærerstudent har jeg i økende grad blitt oppmerksom på én ting; og det er hvor vanvittig slitsomt det må være å være lærer i grunnskolen i dag. Det er nesten ikke rom for å gå vekk fra læreplanen, og ta elevene med på en utflukt uten at den må være forankret i et læringsmål. I tillegg til dette trenger én av fire elever spesialpedagogisk oppfølging. En lærer i dag skal ofte lede en klasse med over 30 elever i samme klasserom. Og på toppen av det hele skal foreldre få mene nøyaktig hva de vil om hvordan det skal gjøres. Jeg tror at dette er noen av grunnene til at 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning ikke jobber i skolen, og at det er vanligere å gå ut av læreryrket enn å komme tilbake. Det er interessant å finne ut av om dette bare er min egen oppfatning eller om det faktisk har skjedd en endring i lærernes arbeidsmengde.

De siste 30 årene har skolen endret seg radikalt sammen med to store reformer. Barn på seks år kom inn i skolen i 1997 som følge av Reform 97, og i 2006 kom Kunnskapsløftet der pedagogikken i større grad skulle styres av læringsmål. Dagens elever sliter med å sitte stille, og det trengs utrolig mye disiplinering, som gjør at det tar lengre tid å komme i gang med læringen.

Lærerrollen har også endret seg. Læreren skal følge detaljerte læringsmål og gjennomføre jevnlige kartleggingsprøver. Ett eksempel er at for 25 år siden fikk lærere beskjed om at elevene skulle lære å lese i løpet av første klasse; nå skal det læres før jul, selv om læreren vet at det ikke går. I tillegg skal man bruke dyrebar planleggingstid til å rapportere om absolutt alt. Ofte skal man rapportere og håndtere situasjoner som er langt utenfor en lærers kompetanse. Lærere har heller ikke den samme tilliten og respekten som de én gang hadde, og det er lett for foreldre å mene og kreve som de vil. Dette bidrar nok til at frykten for å være en dårlig lærer og en dårlig person glir over i hverandre. Og det er ikke bare skolen som endrer seg.

Det har skjedd store endringer i barnas sosialliv slik at skolen har langt flere konkurrenter enn før. Før i tiden var det ikke så mye man kunne finne på dersom man ble hjemme fra skolen. Underholdningen var kanskje et passe interessant tv-program. I dag finner man tilhørighet på sosiale medier eller virtuelle fellesskap, som gjør skolen lite interessant i forhold. Inntrykksregulering spiller en stor rolle. Barna er vant med konstant stimuli, som gjør lærebøkene mye kjedeligere i forhold.

Endringene i læringsmål og lærerrollen i en høyteknologisk verden har nok påvirket situasjonen i skolene en god del de siste årene. Det kan også være at jeg, som mange andre nyutdannede lærere og lærerstudenter bare lider av praksissjokk. Men jeg tror at dette er gode poeng, og at det er på tide å tenke alvorlig på tiltak som kan forbedre lærernes hverdag. Det er mulig vi trenger en ny reform!

Referanser

PERLIc B., FOSS E.S., STEFFENSEN K. (2019, 12 juni).  Vel 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning er ikke i skoleverket. Statistisk Sentralbyrå.  Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/vel-1-av-3-med-skolerettet-laererutdanning-er-ikke-i-skoleverket

Jakobsen, S.E. (2018, 28. august). Skolen i dag skaper flere tapere. Forskning.no. Hentet fra: https://forskning.no/partner-skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/forsker-skolen-i-dag-skaper-flere-tapere/1222776