Kur mot kreft eller designbaby?
En tekst av Emma Windelstad.
Genredigering er en teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. CRISPR, en forkortelse for Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats, er en metode som stadig forskes på og som mange mener er løsningen på fremtidige problemstillinger innen naturvitenskap. Metoden går ut på å «klippe» deler av DNA-sekvensen fra en organisme og sette det inn i en annen, slik at visse egenskaper endres. På kort tid har denne metoden fått stor betydning innen forskning, medisin, matproduksjon, industriell bioteknologi og naturbevaring. Nye metoder for å endre i gener fører med seg mange muligheter, men har også krevende etiske spørsmål.
Å bruke genterapi for å kurere ulike sykdommer kan være både revolusjonerende og livsviktige nyheter. Forskere har funnet at CRISPR kan behandle sykdommer ved å for eksempel genredigere immunceller som gjenkjenner og dreper kreftceller. De har også lykkes med å ta ut DNA-sekvensen fra et tre som produserer taxol, en hovedbestanddel i cellegift, og sette det inn i alger. Hvorfor lønner dette seg? Jo, fordi det tar treet 100 år å vokse opp mens det for en alge tar noen få dager. Dermed vil vi kunne lage mer cellegift på kortere tid. Dette er en billig metode som ikke ødelegger verken vertsorganismen eller mottakerorganismen. Selv om metoden har klare fordeler, finner vi en del utfordringer.
Som mange andre fremtredende naturvitenskaplige metoder med stort potensial, medfører CRISPR også etiske utfordringer. Spesielt gjelder det genredigering av mennesker. Mange er bekymret for at teknologien skal brukes til å forbedre menneskers egenskaper som ikke er knyttet til sykdom. Det kan for eksempel dreie seg om intelligens eller fysiske egenskaper som prestasjonsevne og utseende. Skal man godta en fremtid der CRISPR-teknologien endrer på en babys øyenfarge, hurtighet og evne til å lese? En slik endring vil potensielt gå i arv og dermed påvirke neste generasjon.
Mange er skeptiske til CRISPR-metoden. Å fjerne en genfeil kan forhindre at en baby får en alvorlig sykdom. Noen mener at vi er etisk forpliktet til å forhindre alvorlige sykdommer dersom vi kan. De påstår at en enkelt endring i et enkeltindivid ikke kan skade samfunnet. Andre mener at dersom en slik endring skjer, vil det gå i arv og dermed påvirke vår egen evolusjon. Dette medfører at metoden bringer oss betydelig nærmere et sorteringssamfunn hvor det ikke er plass til alle. Metoden kan altså være livsviktig i fremtiden, så lenge det ikke overskrider den etiske grensen.
