Kritisk tenkning er mer enn bare kildekritikk

En tekst av Eva Iversen

Kritisk tenkning innebærer «å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Gjennom mine erfaringer på universitetet og i praksis har jeg lagt merke til at når læreren/foreleseren spør klassen om de vet hva kritisk tenkning er, så svarer de «kildekritikk» og ikke noe mer.  Jeg synes dette svaret er kjedelig nå, fordi kritisk tenkning er som nevnt mye mer og derfor ønsker jeg å sette fokus på dette. Hvorfor er kritisk tenkning viktig, og hvordan kan vi undervise om det?

Som fremtidige lærere har vi et ansvar for å fremme en dypere forståelse av kritisk tenkning, slik at våre elever kan bli nysgjerrige, reflekterte og kreative individer. Kritisk tenkning er en ferdighet som hjelper elevene med å forstå verden rundt seg, stille relevante spørsmål og utvikle en dypere forståelse av komplekse problemstillinger. I den overordnede delen av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020) har kritisk tenkning sin egen plass, noe som bekrefter viktigheten av det i opplæringen.

Gjennom å jobbe med slike komplekse problemstillinger klarer vi å fremme nysgjerrighet, evnen til å stille spørsmål, og utvikle elevenes vitenskapelige og kritiske tenkning samt etiske bevissthet. Lærere må lære elevene å anvende kritisk og vitenskapelig tenkning for å forstå praktiske utfordringer, fenomener og ulike kunnskapsformer. Elevene skal forstå at valg av undersøkelsesmetode påvirker resultatene, og at kritisk refleksjon innebærer å utfordre etablerte ideer ved hjelp av teori og bevis.

Et problem i dagens undervisning er at kritisk tenkning ofte reduseres til kildekritikk, som får stort fokus fordi det er spesifikt nevnt i de grunnleggende ferdighetene (Kunnskapsdepartementet, 2020). Derfor er det behov for en bredere tilnærming til undervisning i kritisk tenkning, som ikke bare begrenser seg til kildekritikk, men som omfatter en dypere forståelse av hvordan kunnskap skapes og anvendes.

Når vi underviser i kritisk tenkning, spesielt i naturfag, er det avgjørende å fokusere på den vitenskapelige metode. Ved å lære elevene en systematisk tilnærming til kunnskapsinnhenting, oppmuntres de til å utvikle en utforskende tankegang som omfatter både kritisk analyse og kreativitet. Dette kan innebære å stille åpne spørsmål, oppmuntre til hypotesetesting og la elevene undersøke og reflektere over egne funn. Alt i alt handler kritisk tenkning om mer enn å være skeptisk til kilder; det dreier seg om å gi elevene verktøyene til å tenke selvstendig, utfordre etablerte sannheter og finne nye løsninger på gamle problemer.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2020). Grunnleggende ferdigheter i naturfag (NAT01-04).

Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nat01-04/om-faget/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del - Kritisk tenkning og etisk bevissthet. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet/