Forsøk – Naturfagets nøkkel til kunnskapsutvikling

En tekst av Frida Myran Bø

Forsøk, naturvitskapens og naturfagets fundament. Mennesker har gjennom tusenvis av år studert og observert den verden vi lever i, for å forstå hva som ligger bak dens naturfenomener. Ulike hypoteser og teorier, altså små puslespillbiter, er slått sammen til et stort puslespill, bestående av den kunnskap vi har i dag. Dette er kunnskap innenfor fysikk, kjemi, biologi og geologi. Naturfagundervisningen skal lære elevene den naturvitenskaplige arbeidsmetode, slik at de kan arbeide på samme måte som tidligere vitenskapspersoner, og dagens forskere.

All den kunnskap vi har i dag, er hentet frem gjennom nysgjerrighet, eksperiment, forsøk, samarbeid, resonnement og argumentasjon gjennom hele menneskehetens historie. En av verdens først kjente vitenskapspersoner, Tales fra Milet, argumenterte for at naturlige krefter var drivkraften bak naturfenomener, ikke guder, slik man før trodde. Galileo Galilei studerte stjernehimmelen i 1609, og oppdaget gjennom sine observasjoner at jorden gikk i bane rundt solen, og ikke motsatt. Isaac Newton gjorde viktige oppdagelser innen fysikken og kjemien, som store deler av naturfaget i dag baserer seg på. Han oppdaget for eksempel gravitasjonskraften, ut ifra en observasjon av et eple som falt ned på bakken. Charles Darwin konstruerte evolusjonsteorien etter tiår med forsøk, observasjoner og eksperiment av dyre- og planteriket. Antibiotika, som både var revolusjonerende og livreddende, ble oppdaget av Alexander Fleming gjennom et tilfeldig forsøk i 1928.

Basert på historiens store studier, ble naturfag et obligatorisk fag i den norske grunnskole i 1860. Fagets mål er at elevene skal se og forstå verden rundt seg, ut fra et naturvitenskaplig perspektiv. Faget er derfor både teoretisk og praktisk.

En dominerende praktisk arbeidsmetode innen grunnskolens naturfagundervisning, er det såkalte kokebok-forsøket. Elevene får da en oppskrift, en framgangsmåte, for hvordan de skal utføre forsøket. I etterkant skriver de en rapport om sine observasjoner og resonnementer. Dette skal gi elevene innblikk i den naturvitenskaplige arbeidsmetode. Men fikk de store vitenskapspersonene utlevert en oppskrift i sine forsøk? Kokebok-forsøk inkluderer mange gode kvaliteter i undervisningen, men dersom elevene skal inntre fullstendig i den naturvitenskaplige verden, krever det at de selv, opptrer som forskere. Derfor må elevene planlegge og lage strategier for å utforske et fenomen. Videre må de bruke forkunnskaper og erfaringer til å resonnere seg fram til en forklaring. Målet er at elevene selv oppdager noen av naturens sammenhenger, slik som naturvitere tidligere har gjort.

Vi har i dag mye kunnskap om verden rundt oss, men vi har fortsatt mange biter vi må forstå, før kunnskapens puslespill er ferdig. Det er dette vi skal forberede dagens elever på. Derfor må de utforske, undersøke og studere. Historien har gitt oss store vitenskapspersoner, som har avdekket et mangfold av viktig kunnskap. I framtiden trenger vi mer kunnskap, kunnskap som kan hjelpe oss videre. Derfor må forsøk i naturfagundervisningen også fremover invitere elevene til å inntre i naturvitenskapens verden, og avdekke det ukjente.