Hvorfor forsvinner uteskole på høyere trinn?
En tekst skrevet av Hannah Iren Skår
Som lærerstudent har jeg opplevd gjennom praksis og arbeid som vikar viktigheten av å drive undervisning i andre arenaer enn bare innenfor de fire veggene i et klasserom. Dersom vi ser til opplæringsloven står det at elever har krav på tilpasset opplæring, (Opplæringsloven, 2023, §11-1). En måte man som lærer kan tilpasse undervisningen til alle elever er ved å variere undervisningsmetode, slik at man over en tidsperiode vil treffe alle elevene. Det finnes flere måter man kan variere naturfagstimene fra tradisjonell undervisning. Det å drive uteskole og undervisning i naturen er en måte man kan variere på.
Samtidig som jeg har erfart verdien av å drive uteskole, har jeg også opplevd at det blir prioritert i mindre og mindre grad jo lenger opp i klassetrinnene man kommer. Dette skjer selv om forskning peker på utbyttet man får av å drive undervisning ute. Utdanningsdirektoratet skriver blant annet at uteskole åpner for en annen type læring, som kan være morsom og inspirerende for elevene (Utdanningsdirektoratet, 2021). De peker også på at uteskole kan være utforskende, praktisk, aktiv og gir elever mulighet for både faglig og sosial læring (2021). Så hvorfor er det slik at hyppigheten av uteskole avtar hos de eldre trinnene i skolen?
Mitt inntrykk er at det kan ha en sammenheng med mangel på tid og føringer fra læreplanen. På ungdomstrinnene er det større fokus på å oppnå alle læreplanmål, da man jobber mot eksamen. Man er også gjerne mer bundet til en timeplan, sammenlignet med barnetrinnene. En annen forklaring kan komme fra læreplanen i naturfag, hvor man ser at frem til 4 trinn står det spesifisert at «Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å legge til rette for varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter i naturen og på andre læringsarenaer», (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det står altså at man skal drive undervisning i naturen. Denne delen mister man i læreplanen etter 7ende trinn og videre oppover. Det står i stedet «Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å legge til rette for variert, praktiske og utforskende arbeidsmåter», (2020). Så kombinasjonen av mangel på tid, samt at man mister spesifiseringen av at undervisningen skal skje i naturen, kan være en potensiell forklaring til at hyppigheten av uteskole synker.
Som lærerstudent har jeg sett hvor mye læring og motivasjon som oppstår ute, og det burde ikke stoppe etter barnetrinnet. Selv om læreplanen i mindre grad vektlegger at man skal være ute etter 4 trinn, kan man fortsatt argumentere for at det å ha variert, praktisk og utforskende undervisning kan ses i sammenheng med uteskole. Da forskning fra blant annet utdanningsdirektoratet peker på læringsmulighetene uteskole tilbyr, har lærere et ansvar for å se utover de fire veggene i klasserommet og heller organiser undervisning i naturen. Vi bør derfor ha undervisning ute slik at man kan gi elevene mer variert, tilpasset, praktisk og utforskende undervisning som både fremmer fagforståelse og motivasjon.
Kilder
Opplæringsloven. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidargåande opplæringa. Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i naturfag (NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Utdanningsdirektoratet. (2021, 25. mai). Uteskole. Udir.no.
