Hvorfor benytte uteskole i naturfag?
En tekst av Ingrid Fosen
Vi har alle erfart at undervisning i skolen hovedsakelig foregår i et klasserom. Læreren presenterer et tema, mens elevene sitter på plassen sin og forsøker å følge med. Deretter arbeides det med oppgaver. En slik ensidig undervisningsform kan utfordre elevenes oppmerksomhet og motivasjon. Gjennom å skifte læringsmiljø, vil naturfagstimen for mange oppleves mer interessant og engasjerende. Én måte å variere den på er gjennom uteskole.
Uteskole er når undervisningen flyttes ut av klasserommet. Stort sett knyttes det til undervisning i naturen. Utdanningsdirektoratet påpeker at læreplanen skal ligge til grunn for uteundervisningen på lik linje som den gjør med undervisning i klasserommet (Utdanningsdirektoratet, 2021). Likevel, åpner uteskole opp for å kunne benytte andre arbeidsmetoder, som igjen kan skape interesse og fremme læring.
Å arbeide utforskende er en metode som kan tas i bruk utendørs og som bidrar til at elevene danner relevante erfaringer. Spørsmål de har om naturen får de mulighet til å finne ut av selv eller i grupper ved å foreta undersøkelser. Elevene kan observere, samle inn prøver og/eller utføre målinger. De kan også bruke egne sanser til å utforske naturfenomener i nærmiljøet. Dette er viktige elementer for å oppnå dybdelæring i faget, og også en av grunnene til at utforskende undervisning er blitt et sentralt tema i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). I tillegg er en slik aktiv og undersøkende virksomhet med på å stimulere elevenes nysgjerrighet, og kan bidra til å skape større engasjement blant dem.
Når undervisningen forgår ute i naturen og elevene får mulighet til å arbeide utforskende, kan det også bli lettere for dem å se sammenheng mellom teori og praksis. Under naturfagets relevans i LK20 står det at «naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ved å trekke inn nærmiljøet, lærer elevene fagstoffet i sitt rette element. Her får de mulighet til å ta og føle på naturen, og se naturfenomener med egne øyne. Fagstoffet kan da oppleves mer konkret og forståelig, og ikke minst relevant. Elevene knytter altså teoretisk kunnskap med egne erfaringer fra naturen rundt seg.
Til slutt må det også nevnes at uteskole legger til rette for å skape gode sosiale relasjoner. Gruppearbeid er ofte en sentral del av undervisning i naturen. Det kan være problemløsningsoppgaver, praktiske aktiviteter eller andre former for oppgaver, som krever god kommunikasjon og samarbeid. Fra egne erfaringer opplever jeg at engasjement og interesse hos elevene øker når de får lov å samarbeide. Gode sosiale relasjoner kommer også gjennom å dele opplevelser og erfaringer, og skape felles minner. Disse aspektene ved uteskole er med på å styrke samholdet og skape et godt læringsmiljø.
Referanser
Utdanningsdirektoratet (2021, 25. mai). Uteskole: Hvordan bruke uteskole for å støtte elevenes læring? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/uteskole/
Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i naturfag (NAT01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020.
