Fra uengasjert til engasjert: Hvordan kan uteskole i naturfag øke motivasjonen hos elever?

En tekst av Julia Stellander

Har du noen gang lagt merke til hvordan elevers øyne lyser opp når de får lov til å lære utenfor klasserommets fire vegger? Uteskole gir rom for å bruke nærmiljøet og naturen som en faglig og sosial læringsarena, som kan være spesielt effektivt for å øke motivasjonen hos elever som sliter med engasjement i tradisjonell klasseromsundervisning. Ved å tilby denne typen undervisning, gir uteskole mulighet for at elevene arbeider på nye måter, samarbeider, utforsker sine kreative sider og samtidig er i fysisk aktivitet.

Uteskole kan defineres som en metode der både elever og lærere bruker nærmiljøet og lokalsamfunnet som en ressurs for læring, noe som supplerer og utfyller tradisjonell klasseromsundervisning (Jordet, 2010). Som lærere har vi ansvar for å gi elevene best mulig utbytte av opplæringen. Dette innebærer å tilrettelegge for både fellesskapet og den enkelte elev gjennom varierte og tilpassede undervisningsmetoder. Jordet (2010) beskriver viktigheten av å se sammenhengen mellom undervisningen som foregår inne i klasserommet og den som foregår ute i naturen.

Ved å ta i bruk metoder som uteskole, får elevene muligheten til å oppleve læring på nye måter, noe som bidrar til økt engasjement. Studier, som TEACHOUT-prosjektet viser at elever som regelmessig deltar i uteskole opplever en økning i indre motivasjon (Bølling et al., 2018, s. 28). Forskningen fremhever at ved å flytte undervisningen ut i naturen, gir elevene mer engasjerende og meningsfull læringsprosess. Dette er spesielt fordelaktig for elever som sliter med motivasjon i klasserommet, ettersom uteskole bidrar til en mer variert skolehverdag med muligheter for deltakelse i aktiviteter som fremmer samarbeid og kobler teori til virkelige opplevelser.

En viktig grunn til at uteskole har positiv påvirkning på elevmotivasjonen er at undervisningen bryter med de faste rutinene og den teoretiske tilnærmingen som ofte preger klasseromsundervisningen. For enkelte elever kan det å sitte stille og lytte til læreren, svekke interessen for faget. Uteskole gir derimot muligheten til å oppleve naturfag i praksis, der elevene får bruke sansene sine til å se, føle og utforske naturfaglige konsepter. For eksempel kan de undersøke værfenomener ved å observere skytyper, måle temperaturer og registrere vindretning.

Et annet eksempel på en engasjerende aktivitet er å la elevene undersøke lokale økosystemer. Elevene kan studere forskjellige planter og insekter i nærområdet, og diskutere hvordan disse artene samhandler. Denne direkte tilnærmingen gjør læringen relevant, fremmer nysgjerrighet, og inspirerer elevene til å bli mer aktive deltakere. Gjennom denne typen utforskning får de praktisk erfaring med naturfaglige begreper som økologi, biologisk mangfold og næringskjeder, noe som gjør lærestoffet mer konkret og lettere å huske.

Uteskole er imidlertid mer enn bare en alternativ metode for undervisning. Det er et kraftfullt pedagogisk verktøy som fremmer elevenes engasjement og interesse for naturfag. Som lærere bør vi tørre å gå utenfor komfortsonen og bringe naturfagsundervisningen ut i naturen. Når vi gjør dette, opplever vi noe spesielt: øynene som var trette og uengasjerte i klasserommet, lyser opp med ny energi og nysgjerrighet. Slik åpner vi dører for meningsfulle og engasjerende læringsopplevelser som elevene kan ta med seg resten av livet.

Referanser

Bølling, M., Otte, C. R., Elsborg, P., & Nielsen, G. (2018, 04 04). The association between education outside the classroom and students’ school motivation: Results from a one-school-year quasiexperiment. Elsevier Ltd.

Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor – tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag AS.