Digitale hjelpemidler i skolen

En tekst av Karoline Gundersen

Digitale hjelpemidler som datamaskiner og nettbrett har banet vei inn i skolen, men er det riktig vei å gå? Dagens samfunn blir stadig mer digitalisert, og det påvirker hverdagen vår og hvordan vi lever. Alt fra jobb, kommunikasjon og læring foregår gjennom digitale plattformer. En skolehverdag uten datamaskiner er derfor nærmest uunngåelig.

Det finnes flere muligheter ved bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Det er et sted å samle alle notater, se filmer og det åpner opp for variasjon og kreativitet, men det finnes også en bakside. Det er mye jeg kan trekke frem, men jeg mener problematikken rundt elevenes skriveferdigheter har forsvunnet og treger å se dagens lys igjen.

Tilnærmet all skriving foregår på datamaskiner eller nettbrett i programmer som Google Docs og Word. Dokumentene er et sted som inneholder en hel oppgave, eller alle notater i faget, og kan bli slettet eller forsvinne på et blunk. De er også utstyrt med automatisk stavekontroll og grammatikkverktøy som elevene nærest stoler blindt på. Disse programmene er ikke feilfrie. Skrivefeil, orddelingsfeil og rare ordforslag er bare noen av fallgruvene i disse programmene, og jeg opplever at dette er noe mange lærere og elever ikke er klar over. Den røde streken som skal hjelpe oss å oppdage småfeil som dobbelt mellomrom, eller feilplasserte komma, har blitt et hinder for læring og utvikling.

Er brannbil ett eller to ord? Skal det være stor eller liten bokstav i London? Komma eller punktum her? Dette er spørsmål jeg en sjelden gang opplever å få når jeg er i praksis eller vikar i skolen. Dette er fordi autokorrekt tar seg av slikt. Elevene ofrer det ikke en tanke. Er det en rød strek? Ja, da trykker vi på den og korrigerer, men hvorfor de gjør det har de ikke peiling på. Det har gått for langt. Er det ikke vår jobb som lærere å planlegge og gjennomføre undervisning som gjør elevene selvstendig i arbeidet sitt, eller skal vi fortsette å legge alt ansvaret over på en rød strek i et Word-dokument?

Jeg sier ikke at alle lærere er late eller ikke støtter opp under elevenes læring, tvert imot. Imidlertid mener jeg at vi burde ta noen steg tilbake. Bokstavene skal opp på loftet og ned i kjelleren. Ola spiser is, og Kari leser bok. Ansvarsfølelsen må hentes frem igjen sammen med blyanten og vi må begynne å undervise. Det er lærerne sin jobb å lære opp barna, ikke datamaskinen.