Digitale hjelpemidler tar over undervisningen
En tekst av Kevin Nam Le
Da jeg gikk på barneskolen hadde vi en PC-lab med stasjonære datamaskiner som vi brukte en gang i uken. Her lærte vi nødvendige ferdigheter for å bruke en datamaskin, vurdere kilder, samt om digital sikkerhet. Når vi kom til ungdomskolen fikk vi utdelt egne laptoper, disse ble brukt til ulike prosjekter og innleveringer som krevde internett-tilgang. Digitale hjelpemidler forble aldri noe mer enn et hjelpemiddel, men nå ifølge UiOs rapport om digital dekning, er det blitt en standard hvor nesten alle elever har tilgang på egne digitale enheter.
I et samfunn der digitalisering og teknologi har revolusjonert hvordan vi lever vår hverdag for det bedre, har den også preget hvordan undervisningen i skolen forekommer. Blyant og papir har blitt byttet ut med Word, skolebøker har blitt byttet ut med skjermer, informasjon finner vi ved et enkelt Google søk og opplevelser fra naturen kan en video på Youtube dekke. I teorien kan en elev gå 10 års skolegang uten å sette en fot i skogen for å oppnå alle kompetansemålene for naturfag i læreplanen (LK20).
Resultatet av samfunnets digitalisering har ført til at lærerplanen nå krever at elevene utvikler digitale ferdigheter, samt at opplæringen skal være tilpasset «for å sikre seg at alle elevene får best mulig utbytte». Fra egne erfaringer blir undervisningen ofte utformet rundt tilgangen på internett og digitale hjelpemidler, fordi det er for lett å vende seg til. Men at internettilgang og digitale hjelpemidler er lett tilgjengelig, vil ikke dette garantere læring blant elevene. Læring er mer kompleks enn bare å kunne tilegne seg kunnskap fra nettet eller bruke digitale hjelpemidler for å arbeide i undervisningstimene.
Ifølge John Deweys læringsteori, handler læring om å kunne knytte nye kunnskaper med erfaringer man allerede har, forså å kunne danne en dypere forståelse. Det er dette som til slutt blir læring. Sitatet «Learning by doing», som er et pedagogisk fotfeste i mange av dagens læringsteorier, oppsummerer kort viktigheten av elevaktivitet. Elevaktivitet blir faktoren som gir elevene erfaringer, og fagstoffet gir elever ny kunnskap som elevene kan knytte opp mot erfaringene.
Eksempelvis kan en se på problemet med søppel i naturen. Elevene kan lese om forurensning og se bilder av plast i havet, men ingenting kan måle seg med å faktisk gå ut i naturen og samle søppel. Gjennom denne aktiviteten vil elevene ikke bare se mengden av søppel, men de vil også fysisk erfare hvordan det påvirker miljøet, økosystemet og samfunnet.
Klart kan en argumentere for at digitale hjelpemidler åpner opp for flere muligheter for å tilegne seg kunnskap, men ifølge Dewey, vil ikke læring forekomme uten praktiske erfaringer. Etter min mening burde dagens lærere ikke se på digitale hjelpemidler som en løsning som må planlegges rundt, men heller se litt tilbake. Bruke digitale hjelpemidler som det de faktisk er, et hjelpemiddel. For digitale hjelpemidler alene klarer ikke å fremme læring. Dermed vil jeg påstå at å begrense digitale hjelpemidler i undervisningen, er en mer fornuftig tilnærming, enn at digitale hjelpemidler skal fortsette å ta over undervisningen.
Referanseliste:
https://www.udir.no/lk20/nat01-04/om-faget/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob
