Skolehage

En tekst skrevet av Klaudia Gamza 

Opprettingen av skolehager har en lang tradisjon som videreføres av mange grunnskoler rundt omkring i landet (Staberg et al., 2020, s. 171). Jeg har likevel gjennom flere år som lærerstudent observert store forskjeller mellom hagenes størrelse, omfang og kvalitet. Noen av skolene velger å dyrke i enkle potter og grønnsakskasser, mens andre utvider dyrkeareal, skaffer drivhus og driver med kompostering. Å bygge og drifte en skolehage kan selvsagt være kostbart, tidskrevende og utfordrende for både skolen og lærere. Veier gevinstene av elevenes arbeid med skolehage opp for skolens innsats?

Kjøkkenhage. (Foto: Klaudia Gamza)

Ved å implementere praktisk arbeid med skolehage får elevene erfaring med ulike aspekter av mat og matsikkerhet, noe som er nært knyttet til utdanning for bærekraftig utvikling (Sinnes, 2022, s. 150-151). Lokal, økologisk matproduksjon med god ressursutnytting, gjenbruk og kompostering vil gi elevene innsikt og kompetanse til å handle mer miljøbevisst (Sinnes, 2022, s. 154). Arbeidet med kjøkkenhagen kan i slike tilfeller være omfattende og gi muligheter til implementering av flere skolefag (Staberg, et al., 2020, s. 172-173).

Som en del av mat- og helsefaget kan elevene bearbeide avlingene og dermed lære å utnytte ressursene på en god måte. I regi av kunst og håndverk kan elevene ha ulike prosjekter, som for eksempel bygging av grønnsakskasser, fuglebrett eller insekthotell. Å bygge de ulike konstruksjonene vil kreve en matematisk kompetanse. Elevene kan også selge råvarene eller produktene og dermed få mer kompetanse med salg og markedsføring. Drift av en skolehage gir således mange muligheter for tverrfaglig samarbeid og kan øke elevenes motivasjon gjennom medvirkning (Sinnes et al,. 2022, s.172-173; Kvammen et al., 2017, s. 33).

Ja, gevinstene av elevenes arbeid med skolehage veier opp – ikke bare i form av relevant kunnskap, men også i form av økt motivasjon og en mer praktisk skolehverdag. Den tverrfaglige utformingen gir mulighet til mer aktivitet i undervisningen og derfor treffer mange elever. Undervisningsformen lar seg også lett å variere og har et stort rom for elevmedvirkning.

Kilder

Kvammen., P., I., Lie, S., Nyhus, G., Ch., Vedum, T., V., Ødegaard, T. (2017). Oppdag naturen. Fagbokforlaget.

Sinnes, A., T. (2022). Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? Universitetsforlaget.

Staberg, R., L., Tandberg, C., Grindeland, J., M. (2020). Biologididaktikk for lærere. Gyldendal Akademisk.