Soppens superkrefter

En tekst av Kristine Riediger.

Ikke alle er klar over at sopp er verdens største levende organisme. Den er større enn både blåhval og elefanter, og vi finner den faktisk overalt. I motsetning til de fleste planter driver ikke denne organismen med fotosyntese for å overleve. Isteden bryter den ned organiske stoffer og lagrer det i mycelet, som er soppens rotsystem. Har soppen mat i rotsystemet sitt kan den i teorien leve for evig. I tillegg til å være størst og eldst, er soppen en intelligent organisme som løser problemer, forsvarer seg og reagerer på omgivelsene sine. Den kan brukes til så mangt, for eksempel i mat, til medisin og nedbryting. Den har med andre ord en viktig rolle i økosystemet.

Mycelet kan sees på som et underjordisk nettverk eller naturens internett. Det hjelper planter og trær til å kommunisere med hverandre, selv over store avstander. Mycelet frakter vann og næring frem og tilbake til plantene, og beskytter planterøtter mot bakterieinfeksjoner. Plantene kan også kommunisere med hverandre ved hjelp av dette nettverket. For eksempel kan en plante advare andre planter slik at de rekker å beskytte seg dersom de blir angrepet av et skadedyr.

Selv om soppen er en enestående organisme med utallige egenskaper og talenter, kan soppen også være til ulempe for andre organismer. Noen sopper har nemlig egenskapen til å infisere insekter. Om en termitt møter på en slik sopp og returnerer til tuen, vil «vaktene» fange den smittede arbeideren, ta den med til en gravplass og halshogge den. Deretter tar de to vaktene selvmord. Alt dette for å beskytte dronningen og tuen fra infeksjon. Det finnes også parasittsopper som kan infisere maur ved å angripe den, spise den fra innsiden og så bruke kroppen som «bolig». Soppen tar kontroll over maurhjernen og tvinger den til å kravle opp på en gren. Der vil soppen vokse ut av maurens hode og til slutt slippe ut nye sporer som kan treffe flere maur nede på bakken. Noen sopper kan altså gjøre skade på andre organismer.

Selv om noen sopper kan gjøre skade, har vi også sopp som kan hjelpe å fjerne skader. En av de mange fordelene med soppen er nemlig at den kan brukes i medisin, for eksempel penicillin. Når vi tar penicillin, dreper soppen bakteriene våre. Før denne medisinen ble oppfunnet brukte de mugg fra for eksempel et brød til å gni på såret til skadede soldater. Dette ble gjort for å utnytte de antibiotiske egenskapene slik at de unngikk infeksjon. Vi mennesker har også sopp naturlig i kroppen vår, både i tarm og hud finner vi sopp som hjelper oss med å overleve dagen. Det mektige soppriket har altså evnen til å påvirke omgivelsene rundt i stor grad. Den kan uten tvil være til nytte for mange organismer på flere områder, for eksempel hos oss mennesker som både har sopp naturlig i oss, og som bruker det til blant annet mat og medisin. For planter og trær spiller soppen en vesentlig rolle da den hjelper til med viktig kommunikasjon, mens for insekter kan noen sopper være en fiende da de blant annet infiserer og dreper insektene. Den lille soppen, som egentlig ikke er så liten, påvirker oss og omgivelsene mer enn det vi er klar over.