Hvordan kan bruk av tommel opp/ned-lek øke elevene deltagelse i kjemiundervisningen?

En tekst av Maria Rabbe

I en praksisperiode med 5. trinn gjennomførte vi en aktivitet for å introdusere begreper innen kjemi, som stoff, kjemisk reaksjon og stoffblanding. Elevene lukket øynene og signaliserte enighet eller uenighet med tommel opp eller ned, ut fra ulike utsagn jeg presenterte, for eksempel at «lys er et stoff». Etter hvert utsagn diskuterte vi kort hvorfor det var riktig eller galt, og feilsvar ble brukt som utgangspunkt for refleksjon og faglige samtaler. Aktiviteten engasjerte hele klassen, også elever som vanligvis hadde vansker med å følge med. Dette senket terskelen for å delta og skapte et trygt læringsmiljø der elevene våget å prøve seg.

Øvelsen bar preg av en klassisk IRF-struktur (Initiation-Response-Feedback), der læreren initierer samtalen med et spørsmål, eleven svarer, og læreren gir tilbakemelding (Coulthard & Sinclair, 1975), men bidro likevel til høy elevdeltakelse. Forskning viser at elever deltar mer når undervisningen oppleves som trygg og inkluderende. Black og Wiliam (1998) understreker at vurdering underveis kan fremme læring, særlig når elevene får tid til å reflektere over tilbakemeldinger. I denne aktiviteten ble feil svar brukt som en naturlig del av læringsprosessen, noe som gjorde at hele klassen kunne lære sammen i øyeblikket. Aktiviteten kan også sees i lys av Vygotskys teori om den proksimale utviklingssonen, der læreren støtter elevene i å bevege seg fra det de allerede mestrer, til en dypere forståelse gjennom veiledet samtale (Vygotsky, 1978).

Aktiviteten kan ved første øyekast minne om pugging, men i stedet for å gjengi fakta, måtte elevene tenke selv og vurdere om eksemplene handlet om et stoff, en blanding eller en reaksjon. Gjentatte eksempler førte til at begrepene gradvis festet seg. En begrensning er at læreren styrte det meste av samtalen, og aktiviteten var derfor lite utforskende. Likevel fungerte den godt som en repetisjonsøvelse og som en trygg arena for å øve på faglige begreper.

For å styrke elevenes begrepslæring kan aktiviteten kombineres med mer utforskende metoder, som praktiske forsøk eller arbeid med modeller, der elevene selv får anvende begrepene i nye sammenhenger. Den kan være spesielt nyttig i starten av et nytt tema, når elevene skal bli trygge på å bruke begrepene. Gjennom enkle eksempler får de øvelse i å skille mellom korrekte og feilaktige kategorier, noe som legger grunnlaget for videre læring. Når elevene har oppnådd en grunnleggende forståelse, kan undervisningen gradvis bevege seg mot mer åpne og komplekse oppgaver som utfordrer dem til å bruke begrepene i forklaringer og problemløsning.

Bruken av tommel opp/ned-leken viste seg å være et lavterskeltiltak som både skapte trygghet og økte elevenes deltakelse. Når aktiviteten kombineres med forskningsbaserte prinsipper som vurdering for læring og arbeid innenfor den proksimale utviklingssonen, kan den gi et verdifullt bidrag til begrepslæring i naturfag. Tommel opp/ned-leken viser at små, gjennomtenkte aktiviteter kan ha stor effekt på elevenes læring når de brukes bevisst og i riktig kontekst.

Kilder

Coulthard, M. (Ed.). (2013). Advances in spoken discourse analysis. Routledge. 

Sinclair, J. M., & Coulthard, R. M. (1975). Towards an analysis of discourse: The English used by teachers and pupils. Oxford University Press.

Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: The development of higher psychological processes. Harvard University Press.

Wellington, J., & Osborne, J. (2001). Language and literacy in science education. McGraw-Hill Education (UK).