Samskriving forbereder elever på arbeidslivet
En tekst av Marte Graue
Kanskje har vi opplevd det samme? Man skriver en oppgave som gir fullstendig mening (for meg), men som andre ikke forstår. Å skrive i skolen er ofte noe som foregår individuelt. Når elevene kommer ut i arbeidslivet vil de raskt finne ut at samarbeid er vanlig praksis. Gjennom samskriving vil de hjelpe hverandre underveis, og kan fortløpende få korrektur på rettskriving og innhold. Dermed blir de også både individuelt bedre.
Samskriving er en læringsaktivitet hvor elevene sammen skriver en oppgave.
Her må de sammen dele idèer og visualisere sluttproduktet, for deretter å finne ut hvordan man skal oppnå dette gjennom samskriving. Gruppene må selv identifisere og bestemme hvilke roller de ulike elevene skal ha; f.eks korrektur, bilder og hvem skal skrive hva .eks innledning, hoveddel, avslutning.
Fortløpende tilbakemeldinger og støtte fører til at elever ofte får mer hjelp og raskere hjelp, enn hva lærerene har tid til i klasserommet. Resultatet er at læringen øker for hvert individ. For det andre fører det til sosialkompetanse, fordi elevene må samhandle med hverandre gjennom muntlig kommunikasjon og diskusjon. Elevene får øving i å evaluere eget arbeid og både ta i mot og gi konstruktiv kritikk.
Samarbeidet resulterer i økning av elevenes sosiale ferdigheter. De får mulighet til å lære av andre, hvilket leder til større utviklingssone. Dette gagner de svake elevene og styrker de sterke – som lærer bort. Nye relasjoner vil oppstå, om de arbeider med elever de vanligvis ikke jobber med. Det gir også perfekte muligheter for at perspektivene på ulike tema øker og/eller endres. Min erfaring er at elevenes motivasjon og engasjement øker om de får jobbe med medelever.
Jeg mener samskriving forbereder elevene på arbeidslivet, fordi man sjelden er alene på en arbeidsplass. Kjennskap til samarbeid blir kritisk. Arbeidslivet handler om fellesmål, planlegging for hvordan, diskusjoner om når og hvilke utførelse. For godt arbeidsmiljø og maks produktivitet - vil samarbeidskunnskaper være essensielt. På en arbeidsplass må en både kunne tåle og gi tilbakemeldinger. Samskriving oppfordrer til å gjøre hverandre bedre istedenfor for å konkurrere. Man vil normalt ikke kunne velge sine egne kollegaer på arbeidsplassen, så erfaring med å jobbe med ulike personligheter og folk fra ulike bakgrunner er alfa omega.
Fallgruvene for lærere er identiske med ledere fra arbeidslivet. Dersom den/de ansatte setter i gang med arbeidet før de har forstått oppgaven skikkelig vil det føre til dårligere resultater. Elevene, som fremtidige sjefer og ansatte, får mulighet til å lære og perfeksjonere scenarioet – gjennom kommunikasjon og god planlegging forhindrer man dette.
Samskriving må brukes mye mer enn det blir i skolen. Dette er en helt klar, tydelig oppfordring til deg som leser dette, lærer eller lærerstudenter. Gi elevene mulighet for å tilegne seg gode kommunkasjon-og skrive egenskaper, bli løsningorienterte og ikke minst, ha postiv innstilling og perspektiv på andres idèer og tanker.
