Hubroen - en majestetisk rovfugl i fare på grunn av menneskelige inngrep

En tekst av Preben Østgård Vik

Hubroen er en av Norges mest majestetiske og ikoniske rovfugler, men dessverre er den en sterkt truet art. Ifølge Artsdatabanken er det anslått at det bare finnes rundt 1040 individer igjen i hele Norge. Hubroen trives i åpne, treløse kystlinjer eller åpne skogs- og fjellområder. I Norge finner man den hovedsakelig langs kysten i Vestland og Nordland.

Siden dens habitat består i hovedsak av åpne landområder, er det ikke overraskende at den kommer i kontakt med kraftlinjer. Kraftlinjene trenger treløse soner rundt seg for å være sikre, noe som gjør områdene attraktive for hubroen. Hubroen er spesielt sårbar for å bli drept av elektrisk støt, da den ofte bruker kraftlinjer som utkikkspunkter når den jakter. Dette øker risikoen for at fuglen kommer i kontakt med strømførende ledninger, noe som kan være fatalt.

Hubroen fungerer som en toppredator i disse områdene, dette betyr at den spiller en kritisk rolle i å holde balansen i økosystemet. Den regulerer bestandene av små pattedyr og andre fugler, som igjen påvirker vegetasjon og hele næringskjeden. Tap av hubroen kan derfor ha langvarige konsekvenser for det større økosystemet.

Den mest umiddelbare konsekvensene av hubroens fravær vil være en økning i populasjonen av byttedyr som små pattedyr og fugler. Uten hubroen til å regulere deres antall, kan disse artene formere seg raskt og overgå bæreevnen til deres habitat. Denne overbefolkningen kan føre til overbeiting, noe som kan ødelegge vegetasjonen og føre til en hemning av at unge planter og røtter regenereres. Det er derfor viktig at vi iverksetter noen tiltak for å sikre hubroens overlevelse i naturen.

En av disse tiltakene er at strømlinjer har blitt gravd ned for å minimere risikoen for elektrisk støt, og linjene som fortsatt er over bakken har blitt utstyrt med synlige markeringer for å redusere risikoen for kollisjoner. I tillegg har sittepinner blitt installert på de horisontale stolpene langs strømnettet for å gi hubroen trygge steder å sitte uten å komme i kontakt med strømførende deler. Disse tiltakene har hatt en positiv effekt, men arbeidet er langt fra ferdig.

Menneskelige inngrep i naturen har ofte uforutsette konsekvenser, og hubroen er et eksempel på dette. Det er derfor avgjørende at vi fortsetter å implementere og forbedre tiltak for å beskytte denne viktige rovfuglen.