Elever med stort læringspotensial i norsk skole

En tekst av Renate Solbakken

Som lærer har man et ansvar for å identifisere og imøtekomme behovene til elever slik at de får den utfordringen og stimuleringen de trenger for å utvikle seg faglig og trives på skolen. Elever med stort læringspotensial har evner og talenter som ligger langt over gjennomsnittet, og de har behov for å bli utfordret og stimulert på skolen. Dersom disse elevene får den tilretteleggingen som trengs for å skape lærelyst, glede og tilhørighet, vil de i fremtiden være en stor ressurs for landet vårt. Men hvordan blir de egentlig prioritert i den norske skolen?

Opplæringsloven sin § 11-6. Individuelt tilrettelagt opplæring sier: «Elevar har rett til individuelt tilrettelagd opplæring dersom dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa». Tilbudet skal utformes slik at eleven kan oppnå tilfredsstillende utbytte av opplæringen, både i forhold til andre elever og i tråd med realistiske mål for eleven selv. `Tilfredsstillende utbytte´ er et fint, utydelig begrep. For å avdekke om en elev har `tilfredsstillende utbytte´ må skolen gjennomføre en skjønnsmessig vurdering, som i seg selv kan være vanskelig og komplisert. Norge var tidlig klar på at elever med stort læringspotensial ikke skal ha rett på `individuelt tilrettelagd opplæring´, spesifisert i merknad Ot.prp. nr. 46 (1997-98). Der nevnes det at denne elevgruppen faller under tilrettelagt opplæring og: «I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane.». Resultatet er at elever med stort læringspotensial muligens ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, i motsetning til Danmark hvor det er en større satsing.

I Danmark har det vært fremskritt når det gjelder å sikre rettighetene til elever med stort læringspotensial. Dette gjøres ved at skoler skal utfordre alle elever, inkludert de med høy begavelse, og de har derfor iverksatt tiltak som tidlig identifisering i 1. - 2. trinn hvor de kan utføre en intelligenstest (Børne- og Undervisningsministeriet, 2024). Som lærer må man se elever med nøytrale øyne, og dette har Danmark klart. Disse elevene er ikke mer verdt enn andre elever, men de krever en annerledes tilrettelegging. I teksten brukes `rettigheter´ basert på en lovfestet rett i opplæringsloven, samt barnas rettigheter i barnekonvensjonen. Danmark er tydelig på at disse elevene skal få utfordringer som er i tråd med barnekonvensjonen.

Danmark skal, som nevnt, utfordre alle elever, noe som er spesifikt nevnt i barnekonvensjonens artikkel 29 (1), «Convention on the Rights of the Child»:

«1. States Parties agree that the education of the child shall be directed to:
(a) The development of the child’s personality, talents and mental and physical abilities to their fullest potential;” (UNCHR, 2021, art. 29).

De samme linjene oversatt til norsk av offentlige myndigheter er følgende:

«1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,» (FN, CRC, 2001). Der den originale testen inneholder ordene «shall be directed to» og «to their fullest potential», inneholder den norske oversettelsen: «barnets utdanning skal ta sikte på» OG «så langt det er mulig». Etter min mening kan dette føre til at elever med stort læringspotensial i Norge ikke blir satset på i samme grad somi andre land, på grunn av ulik tolkning.

Konsekvensen av en utydelig oversettelse kan være at elever med stort læringspotensial ikke får tilstrekkelig tilrettelegging. Regjeringens NOU 2016: 14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial, utdanningsdirektoratets veileder (UDIR, 2024) og kompetansepakke (UDIR, 2020) for elever med stort læringspotensial, viser at Norge har noe kunnskap om temaet, men at vi fortsatt har en lang vei å gå. Lenviks (2022) forskning innenfor feltet viser at norske lærere ønsker mer kompetanse angående elever med stort læringspotensial, og at elevene uttrykker utfordringer i skolen som manglende læringsglede og problematikk rundt mangel på tilpasset opplæring, noe som igjen fører til understimulering og kjedsomhet i timene.

I bunn og grunn har ikke denne elevgruppen rettigheter utover gjennomsnittseleven i norsk skole, selv om de i realiteten burde ha det basert på risiko for en negativ utvikling hos eleven. Som lærer kan man gjøre mye for elever med stort læringspotensial, men det er utfordrende dersom læreren ikke har nok forkunnskap. Norge må innse at likhetsprinsippet i norsk skole ikke lenger holder. Norge må innse at oversettelsen i barnekonvensjonen ikke holder mål. Norge må innse at elever med stort læringspotensial ikke får `tilfredsstillende utbytte´ av opplæringen. Norge må forstå hva disse elevene kan utrette for landet vårt i fremtiden og hvor mye vi faktisk trenger dem. Bare da kan lærere få den informasjonen de trenger, slik at elevene få den oppfølgingen de trenger for å utvikle seg og trives i skolen, de også.

Kilder

BØRNE- OG UNDERVISNINGSMINISTERIET. (2024, 05. juli). Redskab til screening for tegn på høj begavelse for elever i 1. klasse. https://www.uvm.dk/folkeskolen/test-evaluering-og-skoleudvikling/redskab-til-screening-for-tegn-paa-hoej-begavelse-for-elever-i-1-klasse

NOU 2016: 14. (2016). Mer å hente— Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Kunnskapsdepartementet

Utdanningsdirektoratet. (2024, 01. august). Veileder for tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/veileder--tilrettelegging-for-barn-og-elever-med-stort-laringspotensial

Utdanningsdirektoratet. (2020, 18. Juni). Kompetansepakke om elever med stort læringspotensial. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/kompetansepakke-om-elever-med-stort-laringspotensial/

Lenvik, A. K. (2022). Gifted Education in Norway : A mixed-method study with teachers and students in Norwegian comprehensive school [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen]. Bergen Open Research Archive. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3018395

UN Committee on the Rights of the Child (CRC), General comment No. 1 (2001), Article 29 (1), The aims of education, CRC/GC/2001/1, 17 April 2001, https://www.refworld.org/legal/general/crc/2001/en/39221 [accessed 17 September 2024]

FN. (2001). Konvensjonen om barnets rettigheter [Konvensjon]. CRC/GC/2001/1.