Kroppsidealer på sosiale medier og ungdoms selvfølelse
En tekst skrevet av Sofie Larsen Eide
Bak fasaden av «perfekte» kroppsidealer, retusjerte filtre og likerklikk skjuler det seg en skyggeside preget av urealistiske skjønnhetsidealer som rammer ungdoms selvfølelse. Sosiale medier fyller store deler av unges fritid, der de stadig blir eksponert for skjønnhetspress som skaper et konstant jag etter perfeksjon og uoppnåelige krav. Hvilken betydning får dette for ungdoms selvfølelse, og hvordan kan skolen møte denne utfordringen?
Sosiale medier kan påvirke ungdoms selvfølelse både positivt og negativt. På den ene siden kan eksponering for urealistiske kroppsidealer skape sammenligning og press, mens bekreftelse i form av positive kommentarer og likes kan styrke selvfølelsen. Ungdommer kan også oppleve at kroppsidealer kan inspirere dem til å ta vare på egen helse, spise sunnere og trene mer, men det er avgjørende at idealene virker realistiske og oppnåelige.
En undersøkelse rapporterer at økt tidsbruk på sosiale medier blant jenter hadde en sammenheng med utfordringer knyttet til psykisk helse, hvor symptomer som angst, depresjon og redusert selvbilde påvirket dem (Brattøy, Rosvoll & Eines, 2019). Funnene viser at hyppig eksponering for «glansbilde»-idealer kan øke kroppspresset og behovet for å måle seg med andre, noe som kan svekke ungdoms selvfølelse. Samtidig viser studiene at ungdom også bruker sosiale medier som en kilde til bekreftelse gjennom kommentarer og likes for å styrke selvfølelsen (Brattøy, Rosvoll & Eines, 2019). Hvordan sosiale medier påvirker ungdoms selvfølelse, bestemmes både av deres evne til å vurdere innholdet de eksponeres for, og av hvilke bruksmønstre de har.
Som en sentral danningsarena skal skolen gi elevene kompetanse som fremmer både fysisk og psykisk helse. Temaet folkehelse og livsmestring er forankret i den overordnede delen av læreplanen og fremhever viktigheten av å utvikle et godt selvbilde i ungdomsårene (Kunnskapsdepartementet, 2017). Skolen har også ansvar for å undervise om mediebruk, slik at elevene blir bedre rustet til å håndtere press som de møter i den digitale hverdagen. Dette kan gjøres ved å styrke elevenes kritiske medieforståelse gjennom undervisning i kritisk tenkning, som står sentralt i opplæringslovens formålsparagraf (Opplæringsloven § 1-1). Slik blir elevene i stand til å vurdere og stille spørsmål ved innhold de møter på internett, og bli mer bevisst på avsenderens budskap og hensikt. På den måten kan skolen gi elevene verktøy til å stå imot kroppspress, avdekke urealistiske idealer og utvikle en bedre selvfølelse. Sosiale medier er kommet for å bli, og derfor må skolen ruste ungdom til å møte presset med bevissthet og trygghet.
Kilder
Brattøy, S. C., Rosvoll, Å. & Eines, T. F. (2019, 13. desember). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Sykepleien.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa. LOV-2023-06-09-30.
