Studieplan - Allmenn maskinteknikk

Kull hausten 2017

Maskiningeniøren blir gjerne omtalt som den klassiske ingeniøren. Utdanningen har som mål å gi maskiningeniøren de kunnskaper som er nødvendige for å kunne utforme basiselementene innenfor sitt fagområde i dagens teknisk avanserte samfunn. Slike basiselementer kan være: pumper, motorer, ventiler, vifter, kjøretøy, kraner, trucker, heiser, transportutstyr, gassturbiner, tannhjulsveksler, bremser, ventilasjonssystemer, kuldeanlegg m.m. Elementene blir byggesteiner i større systemer hvor automatisering gir en stadig mer effektiv utnyttelse.

Utdanningen har god kontakt med industrien i regionen, blant annet ved at studentene får anledning til å utføre oppgaver i samarbeid med industrien.

Bachelorstudiet i allmenn maskinteknikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011 . Allmenn maskinteknikk er en studieretning under fagfeltet maskin.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått utdanning skal en kandidat ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

  • har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling, maskindeler, styrkeberegning og tilvirkningsteknikk.
  • har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
  • har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

  • kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. Kan konstruere, velge materialer, styrkeberegne og beskrive produksjonsmetoder for ulike mekaniske systemer.
  • behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
  • kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
  • kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

  • har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger, semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

 I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske arbeidskrav. Siktemålet med obligatorisk arbeidskravene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene fokuserer på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte til laboratorieøvingene, men ikke til forelesningene.

Ekskursjoner inngår i enkelte emner.

Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Derfor må alle studenter ha egen bærbar datamaskin med nyere operativsystem. Det anbefales at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskinen.

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk

Vurderingsformer

Den vanligste vurderingsform er skriftlig eksamen med bokstavkarakter. I enkelte emner blir karakteren fastsatt etter en samlet vurdering av semester- eller prosjektarbeidene og en skriftlig eller muntlig eksamen. Innlevert rapport brukes også som grunnlaget for fastsetting av karakter. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester.

 Utvekslingspartnere

Canada | University of New Brunswick

Danmark | Technical University of Denmark

New Zealand | Auckland University of Technology

Polen | Cracow University of Technology 'Tadeusz Koúciuski'

Spania | Polytechnic University of Valencia

Storbritannia og Nord-Irland | University of Strathclyde

USA | University of California, San Diego

USA | San Diego State University, California State University

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium med gruppearbeid og obligatoriske innleveringer, og dermed ikke spesielt tilrettelagt for deltid.

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning:

  • Fellesemner, 30 studiepoeng
  • Programemner, 50 studiepoeng
  • Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng
  • Valgfrie emner, 30 studiepoeng

Fellesemner omfatter 30 studiepoeng emner felles for de ulike ingeniørutdanningene, og består av grunnleggende matematikk, samfunnsfag (økonomi, prosjektledelse, entreprenørskap og etikk), samt innføring i ingeniørfaglig arbeid.

Programemner omfatter 50 studiepoeng i grunnlagsfagene matematikk, realfag, materiallære, termodynamikk, statikk og fasthetslære.

Tekniske spesialiseringsemner omfatter 70 studiepoeng og gir spesialisering innen maskinteknikk.

I de tekniske spesialiseringsemner inngår Bacheloroppgaven, som er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med arbeidslivet, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Oppgaven er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter, og bygger gjerne på spesialiseringen fra de to siste semestrene. Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng.

Valgfrie emner omfatter 30 studiepoeng som skal bidra til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Krav om progresjon i studieprogrammet

Ved tildeling av prosjektoppgave etter 5. semester skal 120 studiepoeng, inkludert alle emner som inngår i første studieår og eventuelle fordypningsfag som oppgaven bygger på, være bestått. Dersom tildeling av oppgaven gjøres etter 4. semester reduseres studiepoengkravet til 100 studiepoeng.

Studenter som ikke oppfyller krav om forkunnskap og/eller studiepoeng kan søke om dispensasjon til instituttlederen innenfor samme tidsfristen som søknaden om bachelorprosjektet må være inne. Etter gjennomført utdanningssamtale kan dispensasjon fra forkunnskapskravet bli gitt.

Innhold

Hovedemner:

Konstruksjonsteknikk

- Allmenn konstruksjonslære, produktutvikling, maskinkonstruksjon og anvendt datateknikk

- Styrkeberegning

- Materialhåndteringsutstyr og stålkonstruksjoner

- Tilvirkningsteknologi og kvalitetssikring

Energiteknikk

- Termisk energiproduksjon og termiske maskiner

- Klimateknikk, kuldeteknikk og energiøkonomisering

- Oljehydraulikk, hydrauliske maskiner og vifter

Studieprogrammet følger den raske utviklingen av ingeniørens arbeidsverktøy, spesielt innen datasektoren. Den gir også et godt grunnlag for videre studier, f.eks. ved NTNU.