BULL3 Barns utvikling, lek og læring 3

Innhold og oppbygning

Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i denne planen, og med de utfyllende retningslinjene for praksisstudiet.

Dette er det tredje emne i kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring som tilbys som en fordypning. Emneplanen bygger på Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, og emnet er en valgbar fordypning i bachelorstudiet Barnehagelærerutdanning med vekt på barns utvikling, lek og læring. Det er lagt til høst- og vårsemesteret tredje studieår. Kunnskapsbasen bygger på fagene pedagogikk, forming og norsk. Emnet bygger på Barns utvikling, lek og læring emne 2, som må være bestått før studenten kan begynne på emne 3.

Det overordnete målet for kunnskapsområdet er å utvikle faglig kritisk kompetanse til barnehagen i et nasjonalt og sosiokulturelt perspektiv. Emnet skal gi kunnskap om etiske, estetiske og samfunnsmessige perspektiv på barnehagen som fellesskap for alle barn. I emnet legges det vekt på profesjonskunnskap knyttet til kultur for barn og barnekultur, der spørsmål som angår mangfold, likeverd, medvirkning, refleksjon, retorikk og motivasjon inngår. Innholdet i emnet kan sammenfattes under temaet «Barnehagen - et fellesskap for alle barn», med undertemaene:

• Barnehagens rom
• Barnehagen kultur
• Barnehagens profesjon

Læringsutbytte

Studenten

• har kunnskap om barns kultur som konstituering av barnefellesskapet
• har kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, kreativt, skapende og lærende miljø
• har kunnskap om profesjonstenkning som kvalifisering, sosialisering og subjektivering
• har kunnskap om tospråklig læring i barnehagen
• har kunnskap om den estetiske dimensjon i barnehagen

Studenten

• kan planlegge, lede, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid med mål om likeverdige og mangfoldige fellesskap
• kan møte krav til barnehagen og barnehageprofesjonen ut fra eget ståsted og faglige vurderinger
• kan møte barn, foresatte og kollegaer i ulike (og også uventa) sammenhenger
• kan anvende og reflektere over ulik kunnskap om observasjon
• kan bruke og å ta bevisste valg i forhold til redskaper, teknikker og materialer i kunstfaglige læreprosesser
• kan imøtekomme, forstå og støtte enkeltbarn i utsatte livssituasjoner i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan tolke og forstå barns kultur og kulturelle uttrykk
• kan tolke og forstå barns verbale- og nonverbale kommunikasjon i kontekst

Studenten

• kan utvikle kunnskap, erfaringer og synspunkter på kunst og kulturarbeid i barnehagen og bidra til kvalitetsutvikling for barn og voksne
• kan organisere, strukturere og gjennomføre kunstfaglig arbeid sammen med barn og voksne
• kan legge til rette for og lede et miljø kjennetegnet av at alle barn kan delta på egne premisser og møtes med respekt og anerkjennelse, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn
• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til makt, ansvar og respekt
• har selvstendig, kritisk, reflektert forståelse for egen rolle i profesjonen, og for profesjonens sin særstilling og utfordringer i dagens samfunn

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer i kunnskapsområdet vil være forelesninger, drøfting av faglig relevante profesjonstema i grupper, veiledning, verkstedarbeid, arbeid i grupper, seminarer og medvirkning i praktiske prosjekt.

Emnet krever stor egeninnsats knyttet til arbeid med pensumlitteratur. Derfor anbefales det at lærestoffet diskuteres i kollokviegrupper som studentene selv organiserer.

Itslearning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes at studentene bruker dette aktivt. Mange av studieaktivitetene og mye av kunnskaps- og informasjonsutvekslingen skjer på Itslearning. Studentene skal bruke studiestøttesystemet, aktuelle nettkilder i emnet og være aktive i forhold til bruk av biblioteket ved Avdeling for lærerutdanning.

Obligatorisk læringsaktivitet

Det forventes at studentene deltar aktivt i de ulike læringsformene, og det er derfor krav om obligatorisk studiedeltaking (minimum 80 %). Ved fravær ut over 20 % fra obligatorisk undervisning vil studenten normalt ikke kunne gå opp til eksamen etter vanlig studieprogresjon. Studenten er selv ansvarlig for å holde oversikt over fravær og å kontakte faglærer om det videre studieforløpet dersom fraværet står i fare for å overstige 20 %.

Følgende obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstilles til eksamen:

• Et arbeidskrav knyttet til praksis. Retningslinjer for arbeidskravet vil foreligge ved semesterstart. Arbeidskravet vurderes som godkjent/ikke godkjent.
• Et individuelt skriftlig arbeidskrav med utgangspunkt i pensumlitteratur. Retningslinjer for arbeidskravet vil foreligge ved semesterstart. Arbeidskravet vurderes som godkjent/ikke godkjent.
• Et arbeidskrav i gruppe. Retningslinjene for arbeidskravet vil foreligge ved semesterstart. Arbeidskravet vurderes som godkjent/ikke godkjent

Alle arbeidskrav er gyldige i tre påfølgende semester etter avslutning av emnet. Arbeidskravene vurderes som godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være levert/ gjennomført til fastsatt innleveringsfrist for å bli vurdert. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent får studenten én (1) mulighet til ny innlevering/gjennomføring samme semester. Nytt forsøk må være avviklet senest 3 uker før eksamen starter.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, 30 minutter.

Tid og sted for eksamen vil bli opplyst på emnets sider på Itslearning.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.