TST-3V 4 uker tolkepraksis

Innhold og oppbygning

Praksisemnet er en obligatorisk del av bachelor i tegnspråk og tolking. Studentene skal gjøre seg kjent med innholdet i denne planen og utfyllende Retningslinjer for praksisstudiet i bachelor i tegnspråk og tolking.

Gjennom studiet skal studenten tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å opptre som profesjonell tolk. Studiet skal kvalifisere for å utøve tolking mellom norsk tale og norsk tegnspråk (jfr. emneplan TST207), ledsaging, beskrivelse og språklig formidling/tolking mellom hørende og døvblinde (jfr. emneplan TST307) og tolking fra norsk talespråk til tegn som støtte til munnavlesning (TSS) og skrivetolking (jfr. emneplan TST407). I fagområdet tolking er det nær sammenheng mellom teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Denne sammenhengen mellom teori og praksis utgjør tolkens yrkesmessige og profesjonelle plattform og skal gjenspeiles i studiet som veksler mellom teoretisk undervisning og praktisk trening.

Læringsutbytte

Vurderingskriteriene fra tidligere praksisemner gjelder også for dette praksisemnet.

Studenten skal i tolking til tegnspråk ha ferdigheter i bruk av:

• Mimikk, som uttrykker talers følelser og tegnspråkets grammatikk, samt talers stil
• Et større tegnforråd enn i foregående semester
• I tillegg til negasjon, bekreftelse og spørrende setninger: retoriske spørsmål
• Synonymer for flere ord
• Større tempo
• Større grad av automatisering av oversettingsprosessen
• Tydelige setningsmarkører
• Lokalisering og referering, med blikkbruk, på et høyere nivå (større utvalg/variasjon)
• Setningsstruktur idiomatisk for tegnspråk
• Proformer, med retningsbøying
• Tegn-med-fast-oral-komponent («TMFOK-er») på adekvat vis
• Tidslinjer
• Evne til å trekke ut og formidle mening for mening og ikke ord for ord
• Situativ analyse: evne til å se helheten av ytringer i kontekst, som gir bedre oversettelser
• Teknikker for å oversette fremmedord

Studenten skal i tolking til norsk ha ferdigheter i bruk av:

• Teknikker for formidling av innholdet i lengre sekvenser
• Idiomatiske norske setninger
• Setningsstruktur og flyt i lengre sekvenser
• Stemmebruk tilpasset situasjonen
• Tydelig artikulasjon
• Setningsstruktur og flyt i lengre sekvenser
• Intonasjon som avspeiler tegnspråklig ytringpråklige registre tilpasset situasjonen
• Ekvivalent stil i forhold til taler/oppdrag
• Ulike sjangre og formalitetsnivå i ordvalg og formuleringer

Studenten skal ha kompetanse i:

• å handle (språklig) på vegne av andre (ref. Wadensjö, 1998)
• å forholde seg til veiledning på en konstruktiv måte krav til profesjonalitet i tolkerollen
• å ta i bruk tilbakemeldinger gitt i første semesteret og vise at de har fulgt opp disse
• å møte krav til profesjonalitet i tolkerollen
• å reflektere over egen praksis, som viser utvikling
• å takle kritikk
• å bearbeide egne følelser og reaksjoner
• å utvise nødvendig fleksibilitet
• å takle det å stå i utfordrende situasjoner
• å takle et lite tolkeoppdrag alene (under veiledning)
• å utvikle seg videre, ved for eksempel å aktivt oppsøke muligheter for å delta i tegnspråklig samhandling

Studenten skal i tolking til TSS anvende:

• Setningsstruktur idiomatisk for norsk
• Tydelige munnbevegelser (norske ordbilder)
• Tydelig artikulering av norske ordbilder
• Håndformer som er tydelige og presise
• Tydelige tegn og flyt i lengre sekvenser
• Et større tegnforråd enn i foregående semester
• Større tempo
• Større grad av automatisering av den intralinguale oversettingsprosessen
• Flere tegnspråklige elementer i tolkingen, som lokalisasjon og referering med blikkbruk, setningsmarkører, tidslinjer, visualisering og proformer ¿ samtidig som munnstillingene følger norsk setningsoppbygning
• Synonymer for flere ord/tegn
• Adekvat mimikk, som uttrykker talers følelser samt talers stil
• Tilbakemeldinger gitt i første semesteret og vise at de har fulgt opp disse
• Refleksjon over egen praksis/tolkesituasjonen som viser utvikling
• Formidle innholdet i lengre sekvenser
• Opptre som co-tolk
• Tilpasse tolkingen til den man tolker for i forhold til tegnvalg og bruk av tegnspråklige elementer

Studenten skal i tolking til skrivetolking anvende:

• Teknikker for komprimering og redundans
• Flere allmenkjente autokorrekturer og forkortelser
• Flere autokorrekturer og forkortelser tilpasset bestemte tolkeoppdrag
• Tegnsetting som språklige virkemidler i tekst
• Større grad av automatisert intralingual oversettingsprosess
• Co-tolk

Studenten skal kunne løse følgende utfordringer:

• å møte krav til profesjonalitet i tolkerollen
• å takle små tolkeoppdrag alene (under veiledning)
• å ta ansvar og stoppe taler der det kreves, og eventuelt gi beskjed om at en mister noe og be om hjelp når det er nødvendig
• I forhold til veiledning, å være aktiv, ta imot og reflektere
• å bearbeide egne følelser uten at det kommer frem i situasjonen
• å ta ansvar for egen læring, ta de sjanser som byr seg
• å takle konstruktiv kritikk

Undervisnings- og læringsformer

Praksis er veiledet, vurdert og variert. Praksisstudiet 3. studieår er delt i to praksisemner:

• Høstsemesteret: TST-3H. 1 uke ved Eikholt kompetansesenter og 3 uker tolkepraksis i institusjon eller hos frilanstolker
• Vårsemesteret: TST-3V. 4 uker tolkepraksis i institusjon eller hos frilanstolker.

Normalt gjennomføres praksisperiodene på 3 og 4 uker i ulike institusjoner, men unntaksvis kan studentene gjennomføre begge periodene i samme institusjon.

I praksisemnene dette studieåret skal studenten i størst mulig grad fungere som yrkesutøvende tolk under veiledning. Studenten følger arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksisveileder så langt det er mulig, inkludert teamarbeid, møtevirksomhet og annen faglig virksomhet. Studenten skal delta aktivt i veiledningssamtaler.

Obligatorisk læringsaktivitet

Deltakelse i praksisemnene, med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

Praksisnotat
Studenten skal før hver praksisperiode skrive ned egne forventninger og læringsmål. Studenten har ansvar for å levere dette til praksisveileder etter avtale, og senest første dag i praksis, og det kan brukes videre som veiledningsgrunnlag i praksisperioden. I praksisperioden skal studenten innhente informasjon om praksisinstitusjonen og oppmøtetid og -sted. Studenten skal ellers forberede seg til oppdrag både praktisk og faglig.

Praksisoppgave
Etter endt praksisperiode skal studenten levere en individuell oppgave til faglærer som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Godkjent oppgave er en forutsetning for å gå opp til eksamen. Oppgaven skal inneholde:

• Forventninger til praksis med utarbeidelse av egne læringsmål
• Beskrivelse av praksissted(ene) og gjennomføring av praksisperioden
• Refleksjon over oppnådd læring i forhold til forventninger
• evt. andre avtalte oppgaver

I tillegg kan praksisveileder utarbeide oppgaver som er relevante for praksisperioden.

Vurderingsform

Praksis, 4 uker.

Karakterskala bestått/ikke bestått.

Dersom en student blir vurdert til ikke bestått har vedkommende rett til et nytt forsøk, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet.

Studentene skal ha en muntlig underveisvurdering etter ca. to uker. Ved slutten av perioden skal studenten ha vurdering med karakteren bestått/ikke bestått, med en skriftlig begrunnet vurdering. Ordinært vurderingsskjema benyttes.

For øvrige rutiner i forbindelse med vurdering, se Retningslinjer for praksisstudiet.