VPL5-210 Praksisopplæring innan helsefagleg arbeid

Innhald og oppbygging

Praksis er ein sentral del av vernepleiarutdanninga. Studentane skal øve seg i å arbeide etter prinsippa i kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglege avgjerder basert på systematisk innhenta forskingsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt identifisere pasienten sine ynskjer og behov i en gitt situasjon. I praksisperioden får studenten individuell oppfølging og veiledning av kontaktperson. Høgskulen har det formelle ansvar for vurdering av praksis. Mappe-eksamen tek utgangspunkt i praksisarbeidet, og studenten arbeidet med mappe-eksamen gjennom heile praksisperioden

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal kandidaten ha/kunne:

Kunnskap:

• har kunnskap om praksisplassen sin ideologi, organisering og forvaltning
• har kunnskap om brukarmedverknad og korleis leggje til rette for medverknad i omsorgs- og forbetringsprosessar
• kan oppdatere sin fagkunnskap på relevante helsefaglege område
• har kunnskap om farmakologi og legemiddelhandtering
• har kjennskap til ulike profesjonar sine bidrag på og i tilknyting til praksisplassen
• kjenner til forbetringsarbeid og forsking på helsefaglege områder.

Ferdigheiter:

• kan anvende fagleg relevant kunnskap om hygiene, smitte, grunnleggjande pleie og omsorg, helsefaglege prosedyrar, farmakologi og legemiddelhandtering i praktisk arbeid, samt å kunne grunngje sine val.
• kan anvende prinsipp om kunnskapsbasert praksis.
• anvende kunnskap om aktuelle sjukdomar og behandlingsformer for å observere og gje forsvarleg helsehjelp til eldre og sjuke
• Kan reflektere over eiga yrkesutøving i møte med tenestemottakarar og kollegaer; og har evne til å justere seg på bakgrunn av tilbakemeldingar og veiledning.

Generell kompetanse:

• Kan planlegge og gjennomføre helsefaglege prosedyrar og identifisere, gjennomføre og dokumentere helsehjelp i tråd med fagleg krav og etiske retningslinjer
• Har innsikt i relevante etiske og faglege problemstillingar innan helse ¿ og omsorgsfaglege tema.
• Kan utveksle synspunkt og erfaringar med brukar, kollega og andre naturlege aktørar i nettverket rundt brukar, og bidra til utvikling av god praksis.

Krav til forkunnskapar

Alle emne på første år skal vere greidde. Studenten skal ha opparbeidd seg eksamensrett i emnet Helsefag

Undervisnings- og læringsformer

Praksis og oppgåver

Obligatorisk læringsaktivitet

• Læreavtale
• Skriftleg gruppearbeid med utgangspunkt praksis
• 9 veke praksis. Det er krav til nærvær i praksis

Særleg om praksis:

GODKJENNING
Praksisrettleiar tilrår praksis godkjent/ikkje godkjent. Høgskulen vurderer arbeidskrav og avgjer endeleg godkjenning/ikkje godkjenning av praksis.

VURDERING UNDERVEGS - TVIL OM GODKJENNING
Studenten har krav på vurdering undervegs i praksisstudiane, og skal halvveges eller seinast 3 veker før avslutta praksisperiode få skriftleg melding dersom det oppstår tvil om godkjenning.

Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/åtferd som openbert ikkje gjev grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikkje greidd sjølv om tidlegare melding om tvil ikkje er gjeve.

Vurderingsform

Mappeeksamen 4000 ord +/- 10%

Bokstavkarakterar

Ved stryk kan omarbeida oppgåve leverast på nytt.