BSS6A Utøvelse av hjemmesykepleie

Emneplan for studieåret 2021/2022

Innhold og oppbygning

Hensikten med hjemmesykepleien er å bedre funksjonsevne, forebygge helsesvikt og bidra til et verdig liv i eget hjem. Mange av pasientene har et sammensatt sykdomsbilde med moderat til alvorlig funksjonssvikt, ofte med flere diagnoser og som bruker ulike typer medikamenter. Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47) gir endring for hjemmesykepleien fordi behov for helsetjenester i størst mulig grad skal gjennomføres i kommunen. Det innebærer at pasienter utskrives tidligere fra sykehus til hjemmesykepleie, som gir store faglige utfordringer for hjemmesykepleien. Det er en helsepolitisk intensjon gjennom flere år at flere mennesker med langtkommen sykdom og kort forventet levetid, skal få mulighet til å tilbringe mer av den siste tiden hjemme, og eventuelt få dø hjemme.

Samarbeid mellom hjemmesykepleiere og fastleger står sentralt for å lykkes med hjemmepalliasjon. Noen studenter i Bergen Kommune vil få kjennskap til egen prosedyre til bruk for disse familiene. Yrkesutøvelsen i hjemmesykepleietjenesten krever stor grad av selvstendighet i observasjon og faglig vurderinger, samarbeid med pasient, pårørende, fastlege og tverrfaglig samarbeid.

Emnet bygger på rammeplanens hovedemner:

  • Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 8 sp.
  • Samfunnsvitenskap 3 sp.
  • Medisin og naturvitenskap 1 sp.

Sykepleierfunksjonen i hjemmesykepleien er basert på kompetanse og fagforståelse for å tilpasse sykepleie i forhold til ulike pasientsituasjoner. Innholdet i emnet knytter seg til sykepleiens funksjon:

  • helsefremming og forebygging
  • pleie, omsorg, palliasjon og behandling
  • undervisning og veiledning
  • yrkesetisk holdning og handling
  • fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
  • organisasjon, ledelse, politikk og lovverk

Hjemmesykepleien krever avansert kompetanse i å kartlegge pasientens sykepleiebehov, særlig når pasienten ikke selv ser behovet og motsetter seg helsehjelp. Ivaretakelse av pasientens personlige hygiene er noen ganger vanskelig å gjennomføre med forsvarlig hygienisk standard. Underernæring eller feilernæring kan ofte sees blant hjemmesykepleiens pasienter. Dette stiller store krav til sykepleiers kunnskap om forholdet mellom ernæring, appetitt og sosialt felleskap ved måltider.

Andre eksempler kan være å legge til rette for bruk av respirator i hjemmet og bruk av annet utstyr som kan lette pusteproblemer, for eksempel oksygenkolbe for KOLS pasienter. Andre praktiske ferdigheter i hjemmesykepleien kan være injeksjoner, stell av sår, stell av stomi, pyelostomikateter, smertepumpe, PEG sonde, utførelse av RIK, og stell av permanent kateter. og bruk av teknologi som en del av hjemmesykepleiens tilbud.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Studenten...

  • har kunnskap om pasientens kliniske symptomer som følge av medisinsk diagnose(r) og behandling og har kunnskap om konkrete sykepleietiltak
  • har kunnskap om hva som er normale aldersforandringer
  • kan ivareta pasienters egenverd
  • kan gjøre rede for hvordan sykepleiere i hjemmesykepleien veileder og samarbeider med pasienter og pårørende
  • har kunnskap om den enkelte pasients rettigheter i henhold til lover og forskrifter
  • har kunnskap om retningslinjene for legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien
  • kjenner til tverrprofesjonell læring og tverrprofesjonell samhandlingskompetanse sin betydning for ivaretakelse av pasient og pårørende

Ferdigheter:
Studenten...

  • kan finne og vurdere symptomer på helsesvikt, aldersforandringer, sykdom eller skade
  • kan iverksette sykepleietiltak og rapporterer opplysninger forsvarlig
  • kan håndtere legemidler forsvarlig
  • kan vurdere vedtakene opp mot pasientens hjelpebehov
  • kan dokumentere i tråd med gjeldene lover og regler og reflekterer over muligheter og begrensninger som ligger i dokumentasjonssystemet
  • kan se betydning av, og samhandler med pasientens fastlege med bruk av E-meldinger
  • kan planlegge og administrere eget og andres arbeid
  • kan ta initiativ til tverrprofesjonell samhandling, og samhandling med pasient og pårørende
  • kan utøve og formidle sykepleie som fagperson i pasientens hjem med varhet og respekt for pasienten og pårørende sine vaner og ønsker, og viser innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger

Generell kompetanse:
Studenten... 

  • har innsikt i holdninger i utøvelse av sykepleiefaget som er forenlig med Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
  • kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet både skriftlig og muntlig, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i sykepleie over tid, både alene og som deltaker i en gruppe
  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, og gjennom utøvelsen av faglig forsvarlig sykepleie
  • kan muntlig og skriftlig reflektere over egen faglige og praktiske kompetanse ved oppstart, underveis og ved sluttvurdering av praksisperioden

Krav til forkunnskaper

Bestått 2. studieår.

Undervisnings- og læringsformer

Studentenes praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke, fordelt over 8 praksisuker. Totalt 240 timer. Første del av praksisstudiene gjennomføres i tett samarbeid mellom sykepleierstudenten og kontaktsykepleieren. Slik blir studenten tryggere på hvordan hjemmesykepleie fungerer, og hvordan erfarne sykepleiere utøver hjemmesykepleie. I samarbeid med kontaktsykepleier får studenten egne pasienter som han eller hun tar ansvar for over tid. Det er viktig at studenten i samarbeid med praksis velger ut pasienter som er faglig utfordrende. Det skal legges til rette for at studenten trener på å oppøve selvstendighet i siste del av praksis. Flere praksisplasser har god erfaring med at studenter går sammen til pasienter for å oppøve selvstendighet.

Studenten utarbeider første uke i praksis notat for læringsutbytte i praksisstudiet. Notatet tar utgangspunkt i personlige mål, emnets forventede læringsutbytter og aktuelle læringsmuligheter på praksisstedet. Studenten diskuterer notatet med praksisveileder og lærer på oppstarts-samtalen. Til halv- og heltidsvurdering evaluerer studenten egen utvikling jfr notatet på skjema for halv og heltidsvurdering. Studentens egenvurdering inngår i vurderingsgrunnlaget for praksisperioden. I emnet inngår deltakelse i to veiledningsgrupper.

For å bli bevisst på tverrprofesjonelt samarbeid skal studenten i løpet av praksisperioden i emnet BSS6A eller BSS7A delta på tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS) saman med en gruppe studenter frå andre helsefagutdanninger. Alternativt, om ikke studenten får tilgang til TVEPS, skal studenten i emne BSS6A delta på ett tverrprofesjonelt møte eller utarbeide en individuell plan. Alle studentene skal og skrive et refleksjonsnotat over det tverrprofesjonelle samarbeidet. Studentene i klasse A skal gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid i emnet BSS6A, klasse B og C kan gjøre dette enten i BSS7A eller BSS6A.

Arbeidskrav

Ingen

Vurderingsform

Praksisvurdering

Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått etter en avsluttende vurdering av kandidaten sin prestasjon i praksisperioden. For å bestå praksis må kandidaten ha nådd læringsutbyttene i emne. Praksis har krav om 90% tilstedeværelse.

Ny praksis: Vurderes praksis til ikke bestått  vil ny praksisperiode gjennomføres sammen med neste kull.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle

Mer om hjelpemidler