NAB2019 Maritimt regelverk

Emneplan for studieåret 2020/2021

Innhald og oppbygging

Emnet "Maritimt regelverk" er ein spesiell del av sjøretten som tar for seg nasjonale og internasjonale rettsreglar som skal bidra til god skipssikkerheit. Sentrale tema som behandlast er:

- Hav- og farvannsrett, herunder kva fartøy som omfattas av regelverket og kor.

- Rederiets, skipsførerens og andre om bords plikter med hensyn til skipssikkerheit og sikkerheitsstyring.

- Rettslege krav til teknisk og operativ sikkerheit, herunder sertifikater.

- Herunder rettslige krav til trygg navigasjon og forsvarleg vakthold.

- Rettslege krav som skal bidra til personlig sikkerheit og godt arbeidsmiljø om bord.

- Rettslege krav som skal forhindra forureining og sikra det ytre miljø.

- Rettslege krav til sikring av skip mot terrorangrep, piratangrep, cybertrusler mv.

- Tilsyn og kontroll med skip, herunder havnestatskontroll i henhold til Paris MoU og EU-direktiv.

- Straffansvar og sanksjonar ved regelbrudd i sjøfartsforhold.

Eit gjennomgående tema er korleis  internasjonale sjøfarts- og skipssikkerheitsreglar er gjennomførde i norsk rett. Sentrale konvensjonar og regelverk er Havrettskonvensjonen, SOLAS, COLREG, MLC, MARPOL, ISM-koden og ISPS-koden, Paris MoU osv.

Den sentrale norske lova kor internasjonale reglar er innarbeid i norsk rett er skipssikkerheitslova av 2007 med forskrifter.

I undervisninga vil sentrale caser bli brukt for å belysa innholdet i regelverket: Helge Ingstad (2018), Bourbon Dolphin (2007), Sleipner (1999) og andre.

Mens emnet Maritimt regelverk i huvedsak omhandlar offentligrettslege krav til gjennomføringen av maritime operasjonar i medhold av skipssikkerheitsloven, omhandlar emnet Sjørett i hovedsak meir privatrettslege forhold, som f.eks. rederansvaret overfor andre private parter, erstatning ved lasteskader, havari, kollisjon o.l., befraktningsretten, berging og undersøkelse av sjøulykker i medhold av sjøloven.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten 

- har brei kunnskap om sentrale tema, regelverk og juridisk metode innanfor fagområdet maritimt regelverk, herunder:

- Skipssikkerhetsloven med forskrifter og sentrale internasjonale konvensjonar utarbeida av IMO, ILO og EU, som SOLAS, STCW, MARPOL, MLC, ISM-koden og ISPS-koden, Paris MoU mv.

- forstår korleis det internasjonale regelverket er innarbeida i og gjennomførd i norsk rett. 

- kan oppdatera sin kunnskap innan maritimt regelverk. 

- har kunnskap om regelverkets historiske utvikling og plass i sjøretten og sjøfarten.

Ferdigheitar:

Studenten

- kan finna, vurdera og henvisa til maritimt regelverk og fagstoff og framstilla dette slik at det løyse ein problemstilling i tråd med juridisk metode.

- er i stand til å anvenda regelverket på aktuelle problemstillingar.

- kan tolka og forstå rettsbestemmelsar.

- kan bruka slike bestemmelsar på konkrete, føreliggjande sakar i tråd med juridisk metode.

- kjenn til kva sertifikat og dokument som skal vera om bord i henhold til norsk rett og internasjonale konvensjonar, korleis sertifikat kan skaffast og deira gyldighetsperiode.

- kan reflektera over eigen faglig utøving og justera denne under vegledning.

Kompetanse:

Studenten

- har innsikt i relevante problemstillingar knytta til maritimt regelverk.

- kan håndtera den teoretiske kunnskapen om maritimt regelverk i praktiske situasjonar.

- kan forholda seg til det nasjonalt og internasjonalt maritimt regelverk om bord på skip, i landorganisasjonen, men også som myndighetsperson.

- kan utveksla synspunkt og erfaring med andre med bakgrunn innan fagområdet og gjennom dette bidra til utvekling av god praksis.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Forelesningar, sjølvstudium, diskusjonar.

Arbeidskrav

Ein skriftleg innlevering. Må vera bestått for å ta eksamen. 

Vurderingsform

Skuleeksamen, 5 timer.

Hjelpemiddel ved eksamen

Noregs lovar mv. Hjelpemidler iht fagplan.

Meir om hjelpemiddel

Fagleg overlapping

  • EVN1005 (1) - Maritim jus 2 - Reduksjon: 3 studiepoeng
  • EVN1004 (1) - Maritim jus 1 - Reduksjon: 3 studiepoeng