Studieplan - Ph.d.-studium i helse, funksjon og deltaking

Hausten 2021

Phd.-studiet Helse, funksjon og deltakelse ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en forskerutdanning for kandidater som ønsker dybde- og breddekunnskap for å kunne bidra til utvikling av fremtidens helsetjenester og møte med nye samfunnsutfordringer. Gjennom sin faglige profil og emneportefølje viser ph.d.-studiet at tverrvitenskapelige tilnærminger til helse er nødvendig for å bidra med ny kunnskap til å forstå og håndtere dagens og morgendagens helseutfordringer, lokalt og globalt. Studiet har tett kobling til arbeidsliv og samfunn.

Studiet er forankret i helsevitenskap og tittelen Helse, funksjon og deltakelse viser til et bredt, tverrvitenskapelig forskningsfelt. Kjernebegrepet helse viser til en fysisk, psykologisk og sosialt forankret ressurs som påvirkes av sykdom, mestring, livsløp og levekår. Grad av helse har betydning for hverdagsliv og samfunnsdeltakelse. Begrepet funksjon i tittelen kaster lys over faktorer som hemmer eller fremmer realisering av menneskers og gruppers helsepotensiale, og viser til aktivitet og samspillet mellom kroppslige og psykologiske forutsetninger og omgivelsene. Begrepet deltakelse viser til på hvilke måter individer eller grupper kan involvere seg i hverdagsliv, arbeid og fritid og utøve sitt medborgerskap.

Fakultet for helse- og sosialfag som studiet utgår fra har forskningsmiljø ved alle fem campusene på HVL der det fins ulike praktiske, teoretiske og forskningsmetodiske tilganger til helse- og sykdomsrelaterte fenomener. Helse kan forstås og utforskes på individ-, gruppe- eller samfunnsnivå, med fokus på blant annet teoriutvikling, empiri, metode, struktur, og forskningssamarbeid med arbeidsliv og samfunn. Studiets fokus på sammenhengen mellom helse, funksjon og deltakelse vil bidra med ny kunnskap til brukere og pasienter, praksisfelt og samfunn. Emnene som tilbys tar utgangspunkt i forskningsmiljøenes kjernekompetanse og dekker et behov for breddekunnskap (obligatoriske emner) og dybdekunnskap (valgfrie emner). Fagmiljøet representerer et tverrvitenskapelig landskap der det er stor variasjon i forskningsfokus, forskningsdesign og teoretisk forankring.

Læringsutbytte

Det er et overordnet mål for ph.d.-studiet å kunne utvikle kunnskap om faktorer som fremmer eller hemmer helse, funksjon og deltakelse, individuelt, på gruppenivå eller samfunnsnivå. Ferdige kandidater skal kunne håndtere komplekse faglige spørsmål som krever kunnskap om helse som kroppslig, psykologisk og sosial ressurs, og kunnskap om sammenhengen mellom helse og samfunnsmessige rammevilkår.

Etter fullført ph.d.-gradsstudium skal kandidaten ha oppnådd følgende overordnete læringsutbytte:

Kunnskap:
Kandidaten...

  • er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og relaterer dette til vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger med relevans for helsevitenskap
  • kan plassere sitt forskningsområde på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og i forhold til kontekstuelle vilkår for helse, funksjon og deltakelse
  • har omfattende kompetanse i forskningsmetode og kan vurdere forskningsspørsmål og tilhørende design i helsevitenskapelig forskning
  • kan bidra til utvikling av ny kunnskap, videreutvikler teorier, metoder og dokumentasjons-former innenfor sitt forskningsområde
  • har kunnskap om tverrvitenskapelig forskning og vilkår for tverrfaglig samarbeid

 

Ferdigheter:
Kandidaten...

  • kan problematisere eksisterende teori og praksis og identifiserer behov for ny kunnskap innen sitt forskningsområde
  • kan utforme forskningsproblem og design, planlegger og gjennomfører etisk forsvarlige forskningsprosjekt iht kunnskapsstatus på forskningsområdet
  • er i stand til å vurdere egne forskningsresultat kritisk i forhold til eksisterende kunnskap og forskning innen samme område
  • kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordrer etablert kunnskap og praksis på sitt forskningsområde
  • kan initiere og legge til rette for tverrvitenskapelig forskning og tverrfaglig samarbeid

 

Generell kompetanse:
Kandidaten...

  • har kompetanse til å identifisere og analysere viktige og relevante forskningsetiske problemstillinger og følger forskningsetiske retningslinjer innen helsevitenskapelig forskning
  • kan utøve sin forskning med faglig integritet og høy etisk standard
  • kan begrunne praktisk og teoretisk anvendelse av eget kunnskapsbidrag
  • kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper i relevante og anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
  • kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
  • vurderer behovet for, tar initiativ til og driver helsevitenskapelig forsknings- og utviklingsarbeid og innovasjon
  • har kompetanse til å analysere konkrete utfordringer knyttet til helse, funksjon og deltakelse ved å bruke tverrvitenskapelige perspektiver

Arbeidsformer

Alle emnene som tilbys er på 5 studiepoeng med en beregnet arbeidsbyrde på 140 timer pr emne. Dette inkluderer forberedelse, selvstudier, student- og lærerstyrte læringsaktiviteter, samt arbeidskrav og eksamen. Alle eksamener og innleveringer er individuelle. Tabell 1 gir oversikt over emner, vurderingsformer, vurderingsuttrykk og undervisningssemester.

Undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer utgjør komplementære prosesser og lærings-situasjoner. Studiet er organisert på en slik måte at det sikrer kandidatene tilgang til gode lærings- og studiemiljø, tilgang til ulike læringsarenaer og forskningsmiljø, og en jevn progresjon i studiet. Kandidatene skal ha en aktiv rolle i læringsprosessene gjennom valg av emner, læringssituasjoner og studiesteder. Det forventes at studentene bidrar til egne og medstudenters faglige utvikling og læring, ikke minst gjennom tverrfaglig samarbeid og samproduksjon i de enkelte emnene. Forskergruppene utgjør en sentral læringsarena for kandidatene. I tillegg avholdes stipendiatforum på fakultetsnivå 1 – 2 ganger pr semester, der arbeid presenteres og diskuteres med andre kandidater. Innledningsvis, og helst innen tre måneder etter oppstart, skal prosjektet presenteres på et fakultetsinternt seminar (stipendiatforum) og/eller på et forskergruppeseminar.

Pedagogisk plattform er bygget på dialogbaserte seminar, litteraturpresentasjoner, prosess-orientert skriving med individuell og gruppebasert veiledning, prosjektarbeid, og individuelt studiearbeid. Dagsaktuelle og klassiske problemstillinger med relevans for emnene vil tas opp til diskusjon, og knyttes til vitenskapsteoretiske, metodiske eller etiske utfordringer. Kandidatenes egen erfaring fra arbeidslivet vil systematisk bli brukt for å fremme refleksjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Det legges opp til at læringsituasjonene foregår på skandinavisk språk og på engelsk. Både litteratur og arbeidskrav vil bruke engelsk eller skandinaviske språk. Trening i å bruke vitenskapelig engelsk bidrar til å kvalifisere kandidaten for internasjonalt samarbeid og utveksling. Emnene er ulikt organisert og tilbyr ulike typer læringssituasjoner.

Midtveisevaluering er obligatorisk for alle kandidater. Midtveisevalueringen er en faglig evaluering der kandidaten og panelet diskuterer fremdrift og kvalitet i ph.d.-studiet. Kandidat, veiledere, den eksterne forskeren og fagansvarlig for ph.d.-studiet skal diskutere om det er behov for spesiell oppfølging og hvordan slik oppfølging kan gis. Midtveisevalueringen skal i utgangspunktet gjennomføres på engelsk slik at kandidaten får trening i muntlig forskningsformidling til et bredere internasjonalt publikum.

Alle kandidatene må presentere egen forskning på minst en internasjonal konferanse i løpet av stipendiattiden. Kandidaten skal holde innlegg eller forelesning, og delta aktivt på seminar, og på den måten få øvelse i ulike former for faglig formidling og vitenskapelig argumentasjon. I tillegg er det forventet at kandidaten bidrar med populærvitenskapelig formidling gjennom å skrive kronikker eller fagartikler, har mediepresentasjoner, og har utenlandsopphold på minimum 1 måned ved utdannings- og forskningsinstitusjoner som HVL har avtaler med.

Hvert år legges det frem en rapport om fremdrift i studiet fra både kandidat og veileder. Manglende eller utilfredsstillende rapportering kan gi grunn for å avslutte stipendiatavtalen før tilsettings¬perioden utløper.

 

Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen tilbys kandidaten inntil 200 timer veiledning i løpet av normert studietid. Disse veiledningstimene inkluderer forberedelser, samtaler mellom veileder(e) og kandidaten, og etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av § 7 i ph.d.-forskriften. Hovedveileder vil normalt være fra høgskolen selv, og ha det formelle ansvaret i forhold som vedrører kandidatens utdanningsmessige forhold. Kandidatene skal også ha (minst) en medveileder og kan søke om å få medveileder fra andre institusjoner. Gjennom samarbeid med forskergrupper i utlandet og studentutveksling vil det bli lagt til rette for utenlandske medveiledere. Dersom hoved¬veileder er ekstern, skal medveileder være knyttet til HVL. Den interne veilederen holder kontakten med kandidaten og vedkommendes progresjon og sørger for han eller hun blir trukket inn i forskningsmiljøet ved HVL.

Krav til veiledere, veiledningsplikter og rettigheter reguleres i ph.d. -forskriften § 7. Veiledning skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer. Den skal videre bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i metodene som benyttes. Veiledning på avhandlingen skal også sikre progresjon i prosjektet, samt sikre at læringsutbyttet oppnås på overordnet nivå.

Vurderingsformer

Vurdering er en viktig arbeidsform og læringssituasjon. Noen emner har obligatoriske arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle emnene avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeoppgave/-eksamen med vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått.

Arbeidet med avhandlingen blir prosess- og resultatvurdert, både underveis og ved disputas.

 

Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
  • godkjent vitenskapelig avhandling
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Bedømmelse reguleres av forskriften §§ 12 til 22. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Internasjonalisering

Forskningsmiljøet ved HVL har et omfattende internasjonalt nettverk med samarbeid om veiledning og oppfølgning av kandidater og forskning. For å nå et høyt internasjonalt faglig nivå er det avgjørende at kandidatene blir en del av den internasjonale diskursen. Miljøene som inngår i studiet har formelt forskningssamarbeid i form av bilaterale utvekslings¬avtaler ved en rekke utenlandske universiteter. Høgskolen har som mål at alle ph.d.-kandidater skal ha et forskningsopphold i utlandet på minimum en måned i løpet av sin stipendiatperiode. Oppholdet kan tas når som helst i løpet av stipendiatperioden og avtales mellom kandidat, veileder og utenlandsk vertsinstitusjon.

Ph.d.-kandidatene har anledning til å presentere sitt prosjekt på seminarer der representanter fra internasjonale samarbeidspartnere deltar og kommer med faglige innspill. Dette er allerede en innarbeidet praksis ved HVL. Utenlandske forskere som er invitert som gjesteforelesere eller er på forskeropphold ved HVL, vil bidra til faglig dialog med ph.d.-kandidatene.

Organisering

Studiet er et fulltidsstudium organisert til å kunne gjennomføres innenfor en normert tidsramme på 3 år, med inntil 1800 arbeidstimer årlig. For ph.d.-kandidater som tilsettes for en fireårs periode med 25% pliktarbeid er normert studietid 4 år. Studiet består av en obligatorisk og valgfri opplæringsdel på til sammen 30 studiepoeng, en forskningsdel på 150 studiepoeng, en midtveis-evaluering, og et offentlig forsvar av arbeidet (disputas). Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres til vurdering.

Opplæringsdelen består av tre obligatoriske emner på til sammen 15 studiepoeng, og minimum fem valgfrie emner på til sammen 15 studiepoeng. Opplæringen tilrettelegges som kortere intensive samlinger med forelesninger, studentaktive seminarer og/eller som IKT-baserte arbeidskrav.

Ved oppstart av ph.d.-studiet, må det være minimum fem deltakere på hvert emne for at emnet tilbys. Makismalt antall deltakere på hvert emne er 20. Alle emner tilbys årlig og gjennomføres på engelsk ved behov. Emner og andre opplærings¬elementer som ved søknad om opptak er eldre enn 2 år kan ikke inngå i opplæringsdelen eller erstatte noen av emnene.

Obligatorisk del – 15 studiepoeng

Den obligatoriske opplæringsdelen inneholder profilemnet Helse, funksjon og deltakelse PHDH901, Vitenskapsteori og etikk i helsevitenskap PHDH902, og Forskningsdesign og -metoder PHDH903, slik at hver kandidat kan sette avhandlingen sin inn i en større teoretisk og metodologisk kontekst. Opplæringsdelen skal sikre høy grad av vitenskapelig innsikt og kunnskap knyttet til helse, funksjon og deltakelse, samt sikre opplæring og øvelse i akademisk argumentasjon, formidling av faglig arbeid ovenfor fagfeller, studenter og allmennheten, både på norsk og engelsk.

Alle som er tatt opp som ph.d.-kandidat skal fortrinnsvis følge hele den obligatoriske opplæringsdelen ved HVL. Profilemnet PHDH901 kan ikke under noen omstendigheter erstattes av emner tatt ved andre institusjoner. Programutvalget kan godkjenne andre aktiviteter som del av opplæringsdelen med inntil 5 stp. Dette gjelder aktiviteter som populærvitenskapelig forskningsformidling, presentasjoner på vitenskapelige konferanser eller lengre opphold ved andre forskningsinstitusjoner. Hva som godkjennes som poenggivende aktiviteter og antall studiepoeng som tildeles for den enkelte aktivitet bestemmes av programutvalget.

Valgfri del – 15 studiepoeng

I de selvvalgte emnene kan kandidatene velge mellom fordypningsemner knyttet til studiets profil eller metoderettede emner. Kandidatene kan i tillegg velge fra emnelisten til de andre ph.d.-studiene som HVL tilbyr. Emner tatt ved andre nasjonale eller internasjonale institusjoner eller ved aktuelle nasjonale forskerskoler kan godtas etter søknad til programutvalget.

Avhandling – 150 studiepoeng

Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid i henhold til internasjonal standard. Vanligvis er avhandlingen satt sammen av et sammendrag/kappe, samt tre til fire vitenskapelige artikler som er publisert eller innsendt til fagfellebedømte vitenskapelige tidsskrift, fortrinnsvis skrevet på engelsk eller på et skandinavisk språk. Alternativt kan monografi skrives.

I sammendraget plasserer kandidaten forskningsarbeidet sitt inn i en bredere vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk ramme, samt viser hvordan arbeidet bidrar til forskningsfeltet helse, funksjon og deltakelse. Kappen består vanligvis av en innledning, teoretisk rammeverk for studien og de arbeidene som inngår, presentasjon av problemstillingene for hver av publikasjonene/ artiklene, presentasjon og diskusjon av design og forskningsmetode, presentasjon av hoved-resultater, og en diskusjon av de viktigste kunnskapsbidragene dette arbeidet bidrar med. Nøyaktig antall artikler er avhengig av kvalitet og omfang og skal avklares med veileder. Det forutsettes at minst halvparten av artiklene er publisert eller antatt for publisering i anerkjente fagfellevurderte tidsskrift ved innlevering av avhandlingen. Kandidaten skal være førsteforfatter på minst to artikler.

Bestemmelse om avhandlingen reguleres av § 10 i forskriften.