FD17 Systematisk casebasert undervisning | Vår 24

Fagdidaktiske moduler | valgfri modul

Hvordan kan systematisk casebasert undervisning være et metodisk redskap for å variere undervisningen, gjøre den forskningsbasert, og gi rom for refleksjon over studentenes fremtidige yrke?

Hopp til

    Dette er en valgfri modul som inngår i «HSPED802 Fagdidaktisk fordjuping i høgskulepedagogikk».

    Modulbeskrivelse

    Denne modulen vil gi kunnskap om og innsikt i hvordan systematisk casebasert undervisning kan være et godt metodisk redskap for å variere undervisningen, gjøre den forskningsbasert, og gi rom for refleksjon over en mengde aspekt ved studentenes fremtidige yrke. Arbeid med case er derfor praktisk orientert. Det kan gjennomføres på flere forskjellige måter, og i modulen vil vi gå gjennom en del av disse gjennom eksempler og forskning. Deltakerne vil få flere typer oppgaver i modulen, som å utvikle egne case til bruk i undervisningen og diskutere disse med hverandre og med oss som gjennomfører modulen, og etter hvert designe en egen miniutgave av et systematisk casebasert undervisningsopplegg som vi diskuterer, gir tilbakemelding på og etter hvert implementerer.

    Bruk av case i undervisning i høyere utdanning kan tjene flere formål:

    • En lav-kostnads-metode som gjør at studentene kan trene på analyse og refleksjon over praktiske situasjoner og gjennom det utvikle en mental verktøykasse for løsning av lignende situasjoner, altså en trening i dybdeanalyse og refleksjon
    • Avhengig av hvordan casene er konstruerte, kan de gi et mer komplekst bilde av praktiske situasjoner i yrket de leder frem mot
    • Case kan være en god metode for å koble sammen praktiske situasjoner, teoretiske perspektiv, forskning og egen refleksjon, og gir derfor et godt grunnlag for å utvikle forskningsbaserte praksiser
    • Casene kan være konstruerte fortellinger fra det praktiske yrkesliv, utviklet av underviserne på emnene i utdanningen, eller de kan være reelle situasjoner som studentene har opplevd i praksisperioder under utdanningen eller andre erfaringer fra yrket
    • Casene kan være skriftlige fortellinger, men de kan også inneholde elementer av praktisk utprøving av instrumenter, verktøy, de kan inneholde simuleringer eller andre mer direkte handlinger som innebærer trening på yrkessituasjoner, som bakes inn i det casebaserte undervisningsopplegget
    • Case kan bidra til at utdanningen oppleves som mer arbeidslivsrelevant
    • Case som utarbeides i samarbeid med mentorer eller praksislærere i det aktuelle yrket kan bidra til et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og yrkesliv, og få en synergieffekt på begge arenaer i profesjonsutdanninger

    Organisering av modulen

    Mandag 08.04 kl. 11.15-14.00: samling 1 digital forelesning.

    Forberedelse til neste samling: individuelt arbeid 3 timer.

    Fredag 12.04 kl. 09.15-13.00: samling 2, gruppearbeid, diskusjoner av egenproduserte case (digital samling)

    Forberedelse til tredje samling: individuelt arbeid: 5 timer

    Fredag 19.04 kl. 10.15-15.00: samling 3, presentasjoner, diskusjoner (digital samling)

    Anbefalt litteratur

    Brekke, M.-B. R. (2020). Pedagogisk refleksjon i "det undersøkende rommet". I H. Sæverot & T. C. Werler (Red.), Pedagogikkens språk. Kunnskapsformer i pedagogikkvitenskap (Bd. 2, s. 240-255). Gyldendal.

    Hammerness, K., Darling-Hammond, L. & Shulman, L. (2002). Toward Expert Thinking: How curriculum case writing prompts the development of theory-based professional knowledge in student teachers. Teaching Education, 13(2), 219-243. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/1047621022000007594

    Johannessen, B. & Postholm, M. B. (2016). "Praksisnær profesjonsutdanning". Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 100(3), 157-160. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-01

    Kvernbekk, T. (2012). Argumentation in Theory and Practice: Gap or Equilibrium? Informal logic, 32(3), 288-305. https://doi.org/10.22329/il.v32i3.3534 Michelet, S. & Eri, T. (2016).

    Michelet, S. & Eri, T. (2016). Casebasert dialogseminar – Studentkultur, læring og danning i grunnskolelærerutdanninga. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 100(3), 161-179. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-02

    Puri, S. 2020. “Effective Learning through the Case Method.” Innovations in Education and Teaching International 1–11.

    Thomas, G. (2010). Doing Case Study: Abduction not Induction, Phronesis not Theory. Qualitative Inquiry, 16(7), 575-582. https://doi.org/10.1177/1077800410372601

    Thomas, G. (2011). The case: generalisation, theory and phronesis in case study. Oxford Review of Education, 37(1), 21-35. https://doi.org/10.1080/03054985.2010.521622

    Ulvik, M., Eide, H. M. K., Eide, L., Helleve, I., Jensen, V. S., Ludvigsen, K., Roness, D. & Torjussen, L. P. S. (2020). Teacher educators reflecting on case-based teaching – a collective self-study. Professional development in education, 1-15. https://doi.org/10.1080/19415257.2020.1712615

    Ulvik, M.; Jensen, V.S. & Eide, L. (2021). Student Teachers’ Online Sharing of Challenging Incidents in Practice Placement. European Journal of Teacher Education, 1-15 https://doi.org/10.1080/02619768.2021.1985457