
Tildelingsbrev 2024 til Høgskulen på Vestlandet
Profesjonsutdanningar, relevante etter- og vidareutdanningstilbod, norsk fagspråk og samarbeid med internasjonale kunnskapsmiljø, er sentrale stikkord i årets tildelingsbrev.
Årets tildelingsbrev til HVL frå Kunnskapsdepartementet ligg føre. Den økonomiske tildelinga for HVL i 2024 er på 2 451 315 000 kroner.
– Tildelingsbrevet gir føringar for høgskulen. Saman med utviklingsavtalen og strategien vår gir dette rammer og mål for arbeidet vårt, seier rektor Gunnar Yttri.
Kva kompetanse treng samfunnet?
I årets tildelingsbrev peikar Kunnskapsdepartementet mellom anna på at demografiske endringar og mindre forventa handlingsrom i offentlege budsjett krev at universitet og høgskular må ta ei tydelegare rolle når det gjeld å dimensjonere og tilpasse sin eigen studieportefølje.
– Regjeringa forventar at vi undersøker og tek omsyn til framtidige kompetansebehov i arbeidet med studieporteføljen. Dette arbeidet er me i gang med, og vil halde fram med det også i 2024. Det er også forventa me følgjer opp og utviklar relevante etter- og vidareutdanningstilbod, seier Yttri.
I likskap med fjorårets tildelingsbrev skriv departementet at profesjonsutdanningane er sentrale for utøvinga av velferdsstaten sine tenester.
«Sviktande rekruttering, og utfordringar knytt til praksis i lærarutdanningane og nokre av helse- og sosialfagutdanningane, krev at institusjonane prioriterer desse utdanningane», står det i brevet.
Foto: HVL/Falkeblikk
Utviklingsavtalen – forsking, utdanning og samskaping
HVL sin utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet er ein sentral del av tildelingsbrevet. Det er eit verktøy i styringsdialogen, og skal vere med på å utvikle institusjonane og sektoren. Utviklingsavtalene er fastsett i samhandling med kvar einskild institusjon.
Avtalen har tre tydelege mål for Høgskulen på Vestlandet:
- Forskinga ved HVL held høg internasjonal kvalitet og er med på å forme samfunns- og arbeidslivet.
- Dei profesjons- og arbeidslivsretta utdanningane ved HVL skal dekkje framtidas kompetansebehov.
- HVL er ein samskapande høgskule med levande campus som tek ei tydeleg regional rolle.
Forslag til nytt opptakssystem kjem våren 2024
Regjeringa vil våren 2024 legge fram ei melding til Stortinget med eit samla forslag til nytt opptakssystem til universitet og høgskular.
– Eit føremålstenleg opptakssystem er særs viktig både for søkjarane, høgare utdanningssystemet og samfunnet som heilskap. Me følgjer spent med på denne, seier Yttri.
Regjeringa vil i løpet av våren også legge fram ei melding om profesjonsutdanningane, då med særskilt vekt på dei rammeplanstyrte lærar-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningane.
Foto: HVL/Eivind Senneset
Styrking av norsk fagspråk
I 2023 kom regjeringa med ein handlingsplan som skal styrke norsk fagspråk. Denne er omtalt i tildelingsbrevet. Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia omfattar bruk av norsk i undervisning, og læring, styrking av norskkompetansen hos undervisarar og meir innsats for forsking og formidling på norsk.
- Det er bra at regjeringa har sett søkjelys på styrking av norsk fagspråk. HVL arbeider aktivt med å vedlikehalde og utvikle norsk som eit fullverdig vitskapleg språk, seier Yttri.
Forslaget til ny universitets- og høgskulelov vil innebere at undervisningsspråket i høgare utdanning er norsk eller samisk, og at unntak skal ha ei fagleg grunngjeving. Ny forskrift som regulerer krav til norskkompetanse og norskopplæring for tilsette vil truleg tre i kraft frå august 2024.
Forventar auka samarbeid med strategisk viktige land utanfor Europa
Forventningar til internasjonalisering og forsking er også ein viktig del av tildelingsbrevet.
Her påpeikar Kunnskapsdepartementet at samarbeid med internasjonale kunnskapsmiljø har positive ringverknader på kvaliteten i norske fagmiljø, samstundes som det bidreg til å gi unge menneske verdifull kompetanse om dei komplekse utfordringane verda står overfor.
Regjeringa forventar at auka deltaking i EU sine program for utdanning, forsking og innovasjon og aktiv deltaking i samarbeidet om politikk og rammer gjennom Det europeiske forskingsområdet og Det europeiske utdanningsområdet. Regjeringa forventar også at verksemdene bidreg til å styrke samarbeidet med strategisk viktige land utanfor Europa.