Vil sikre riktig oppfølgning av sårbare gravide innvandrerkvinner
Mange gravide innvandrerkvinner er sårbare i møtet med helsevesenet i Norge og har høyere risiko for fødselskomplikasjoner. Dette ønsker Emma-Nor prosjektet å gjøre noe med.
Forskningsmiljøet ledet av professor Erica Schytt og professor Eline Skirinsdottir Vik fikk i vår tildelt seks millioner kroner fra HVL som et av flere miljø for framifrå og tverrfaglig forskning ved høyskolen. Pengene fordeles over en periode på tre år, samtidig som det forventes at miljøene også søke eksterne midler for å styrke forskningen videre.
En mer likeverdig helsetjeneste
Målet med det nye forskningsprosjektet Emma-Nor (Enhanced Maternity care for Migrant women in Norway – Research to action) er å finne løsninger for å få til mer likeverdige helsetjenester og å forebygge både under- og overbehandling av gravide med innvandrerbakgrunn. Noen grupper av innvandrerkvinner har høyere risiko for komplikasjoner som for tidlig fødsel og dødfødsel. Språkbarrierer, kjennskap til helsevesenet og andre forhold knyttet til migrasjon og livssituasjon kan være en del av forklaringen.
Prosjektet er tredelt og består av epidemiologiske studier for å kartlegge denne spesifikke gruppen og deres behov, utvikling av et verktøy som støtter klinikerne i risikovurdering, og evaluere mor-til-mor-støtte for å redusere barseldepresjon og bidra til bedre helse for mor og barn.
Mer persontilpasning er nødvendig
- Vi er opptatt av at alle kvinner skal få likeverdig fødselsomsorg. Da kan vi ikke ta utgangspunkt i at kvinner med innvandrerbakgrunn har de samme behovene. Noen kjenner det norske helsevesenet godt, har tillit til systemet og trenger lite tilrettelegging. Andre kan ha behov for mer støtte, for eksempel på grunn av språkbarrierer, tidligere erfaringer eller livssituasjon. Oppfølgingen må derfor tilpasses den enkelte kvinnen og hennes behov, sier Schytt.
Schytt og Vik har selv jobbet som jordmødre i mange år og brenner for å forbedre fødselsomsorgen til de mest sårbare innvandrerkvinnene.
- Vi ønsker å få til en mer likeverdig og tilpasset fødselsomsorg for å redusere risikoen for dødfødsler, postpartumblødning og svangerskapsforgiftning blant disse kvinnene, sier Vik.
- Og at kvinnene i tillegg får en bedre opplevelse av selve fødselen, supplerer Schytt.
