Energiperspektiver på barne- og ungdomslitteratur
Hovedtalere
Abstract - Kritisk kjærlighet til sted: Energiforestillinger, barnelitteratur og etikk
Barn møter ofte nye steder med hengivenhet, før de lærer å møte møter dem kritisk. De lærer å elske lukten av regn, og lærer navnene på elver, dyr, gårder og kystlinjer. Før de stiller spørsmål, betrakter de soloppgangen med undring. Men stedene barn elsker er også formet av energisystemene våre. Energiinfrastruktur er ulikt fordelt i samfunnet, og ikke alle har oljefelt, vindparker, demninger eller rørledninger i sitt nærmiljø. Det sentrale spørsmålet denne forelesningen stiller er: Hva betyr det å elske et sted i en tid med økologisk krise? Denne forelesningen utvikler begrepet «kritisk stedskjærlighet» (KSK) som et rammeverk for å lese og undervise i barne- og ungdomslitteratur om energi og miljørettferdighet. KSK har som utgangspunkt at barn fortjener historier som hjelper dem å verdsette hvor de kommer fra. Den daglige tilknytningen til landskap, arbeid og språk er det som får et sted til å føles kjent og kjært. Men stedskjærlighet blir etisk mangelfull når den bare lærer barn å kjenne stolthet eller nostalgi uten at økologisk sårbarhet tematiseres, for eksempel når det gjelder skaden energiutvinning kan forårsake naturen. Barn må også lære om sitt ansvar overfor fremtidige generasjoner. Med utgangspunkt i egen forskning argumenterer jeg for at barnebøker kan hjelpe lesere å se sammenheng mellom to begreper som ofte behandles som motsetninger: affektiv kjærlighet til sted og kritisk ansvarlighet.
Abstract - Litterære perspektiver på energikonflikter
Energi er et konfliktfylt område i en norsk sammenheng. Konfliktene knyttet til energi har sitt utspring i bærekraftdilemmaer. Bærekraftig utvikling dreier seg om på samme tid å ivareta menneskelige behov, sørge for rettferdighet og respektere miljømessige grenser. I mange tilfeller, ikke minst når det gjelder energi, står ulike verdier og interesser i konflikt med hverandre. Energikonflikter er for eksempel knyttet til vannkraft, vindkraft og oljebruk. Konfliktene dreier seg blant annet om menneskerettigheter, miljøvern, artsmangfold, uberørt natur, klimautslipp, økonomi og arbeidsplasser. I disse konfliktene er det ikke mulig å ta hensyn til alle verdier, interesser og behov samtidig. Hva man mener er den riktige løsningen, avhenger ofte av hvordan man posisjonerer seg i synet på forholdet mellom menneske og natur. Jeg undersøker hvordan reelle energidilemmaer kan komme til uttrykk i litterære tekster, med særlig vekt på hvordan spørsmål knyttet til vannkraft løftes fram gjennom konfliktfylte dialoger i Maja Lundes roman Blå (2017). Jeg vil diskutere i hvilken grad ulike syn kommer til uttrykk når det gjelder hvordan behovet for vannkraft, økonomisk vekst og velstandsøkning skal veies mot behovet for vern av natur og artsmangfold, og hva dialogene kan fortelle leserne om kompleksiteten i energispørsmål.
Abstract - Petroleumsutvinning og energiomstilling i norsk barnelitteratur
Norge blir i økende grad møtt med internasjonal kritikk for motsetningen mellom landets ambisjoner om å være en leder innen bærekraftig utvikling og grønn omstilling på den ene siden, og den fortsatte utvidelsen av utvinningen av fossile brensler på den andre. Dette foredraget argumenterer for at norsk barnelitteratur har spilt en viktig rolle i utformingen av de energiforestillinger som har preget hvordan petroleumsutvinning er blitt forstått av generasjoner av unge lesere. Med utgangspunkt i både skjønnlitteratur og sakprosa, inkludert tegneserier, bildebøker, sakprosabøker og skolebøker utgitt fra 1960-tallet og fram til i dag, undersøker jeg hvordan fortellinger om olje og gass har bidratt til utbredte forestillinger om norsk petromodernitet, velstand og nasjonal identitet. Mange av disse verkene framstiller petroleumsutvinning som spennende, eventyrlig og samfunnsnyttig, ofte ved å trekke på velkjente fortellingsmønstre og kulturelle tradisjoner, blant annet norske folkeeventyr. Samtidig anerkjenner disse tekstene ofte realiteten i menneskeskapte klimaendringer og behovet for energiomstilling, men de kontrasterer også gjerne en fattig før-olje-fortid med en idealisert oljebasert nåtid. Jeg argumenterer for at slike framstillinger bidrar til å normalisere fortsatt oljeavhengighet og begrenser det forestillingsrommet som er tilgjengelig for å tenke seg ønskelige postpetroleum-fremtider. Gjennom å spore skiftende representasjoner av fossile energikilder og energiomstilling i litteratur for barn og unge viser foredraget hvordan barnelitteraturen fungerer som en viktig kulturell arena der konkurrerende energiforestillinger blir skapt, forhandlet og utfordret.
