Samfunnskunnskap i de nordiske land – stabilitet og endring

Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Teknisk-Naturvitenskapelig Universitet inviterer til konferanse om samfunnskunnskapsdidaktikk i Bergen 11.–13. april 2018.

De nordiske landene har hatt stabil økonomisk vekst, åpne økonomier, stort engasjement for den tredje verden, utbygde velferdsstater og stabile politiske forhold i lang tid. Demokrati, likhet og menneskerettigheter har vært selvsagte verdier, og det har vært stor oppslutning om politiske institusjoner. Samfunnskunnskapen har tatt form av disse kjennetegnene ved de nordiske samfunn, og har både legitimert og problematisert ulike sider ved samfunnets institusjoner og strukturer.

De nordiske samfunnene er kjennetegnes samtidig av store endringer, mange av dem knyttet til internasjonale og globale prosesser. Samfunnskunnskapen utfordres av disse. Klima, fattigdom, krig og flyktningestrømmer representerer viktig globale utfordringer. Innvandringen har skapt integrasjonsutfordringer og blitt politisk kontroversielt i de nordiske landene. Kulturelle mønster utfordres og samfunnskunnskapens rolle i et kulturelt pluralistisk samfunn settes på dagsordenen. Skolen teoretiseres og har store utfordringer med å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger. Frafall og sviktende elevmotivasjon er sentrale problemer. Hva er og bør samfunnskunnskap være for elever som ikke mestrer den teoretiske skolen så godt? Forbereder samfunnskunnskap elevene for de ulike rollene de vil få i framtidas samfunn?

Nyliberalisme og New Public Management har ført med seg forestillinger om borgerne som brukere med markedsmakt. Tradisjonelle borgeridentiteter endres Forbrukerrollen i seg selv er viktig. Kjønnsroller og samlivsformer er langt mer varierende enn tidligere og utfordrer samfunnskunnskapen. Det skjer store økonomiske endringer som skaper nye utfordringer både for samfunnet og samfunnskunnskapen. Arbeidsmarkedet er i endring, økonomien internasjonaliseres og forholdet mellom ulike næringer endres. Entreprenørskap etterlyses og skolen avkreves innsats for å styrke konkurranseevnen. Den internasjonale konteksten generelt er i endring hva gjelder sikkerhetspolitikk og økonomiske forhold og overnasjonale styringssystem er i endring. Gjennomgående i det hele er endringene i medie- og kommunikasjonsteknologien.

Spenningen mellom endring og stabilitet reiser spørsmål om hvordan samfunnskunnskapen møter samfunnsendringer og hvordan et burde møte dette. Hva skal være fagets mandat og oppdrag? Hvem og hva skal bestemme hvordan faget skal respondere? Hvilke elevforutsetninger må legges til grunn? Skal faget bare respondere og speile endringer i samfunnet eller også møte dem og ta stilling til dem? Konferansen vil være en arena for bidrag over hele dette feltet, og ikke minst for bidrag både om hva fagfeltet er og hva det burde og kunne være.

Frister 

Frist for påmelding: 1. mars

Frist for å sende inn abstrakt: 4. desember

Konferansen er også åpen for workshops. Ønsker du forberedt opponent, må paper sendes inn innen 20. mars.

Program

Konferansespråket er de skandinaviske språk eller engelsk.

Plenumsforedragene blir ved følgende key note speakers:

• Reinhold Hedtke, Universität Bielefeld:
  Reinholdt Hedtke professor i sosiologi ved Universitetet i Bielefeld. Hedtke har sine forskningsinteresser innenfor områder som økonomisk/sosioøkonomisk utdanning og danning, medborgerskap og europeisk medborgerskapsdanning. Hedtke vil holde plenumsforedrag rundt temaet internasjonal forskning i samfunnskunnskapsdidaktikken.
  
  
• Trond Solhaug, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):
  Trond Solhaug er utdannet statsviter og er i dag professor i samfunnsfagdidaktikk og pedagogikk ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Solhaug sine forskningsinteresser dreier seg særlig om demokrati, medborgerskap i utdanning og lærerutdanning, medborgeres deltakelse, politisk identitet og interkulturell kompetanse. 

Endelig program er ennå ikke utarbeidet, men vi har satt opp et tentativt program som viser tidsrammene for konferansen. Det vil bli organisert tematiske sesjoner for presentasjoner ut fra hvilke forslag som kommer inn. 

På konferansen vil det også bli satt av tid til å etablere et nettverk som kan samarbeide om å gjennomføre nordiske konferanser om samfunnskunnskapsdidaktikk i fremtiden.