Hvordan kan vi samarbeide på tvers av akademia og styrernettverk for kunnskapsutvikling om ledelse for barns beste?

I Norden sier vi at barnehagenes verdier skal være bygd på prinsippet om «barns beste». Dette webinaret presenterte erfaringer og hovedfunn fra et nordisk forskningssamarbeid mellom Barnkunne – senter for barnehageforskning og profesjonsnettverket Nordisk Förskola.

Målet har vært å utvikle kunnskap om ledelse i barnehager med utgangspunkt i prinsippet om «barns beste», og særlig hvordan dette prinsippet forstås og operasjonaliseres på barnehagenivå i de nordiske landene.

NORBARN webinaret 21. april 2026 ble holdt av førsteamanuensis Johanna Birkeland fra HVL sammen med Annika Palmgren, Tommy Larsen og Gunnvör Kolbeinsdóttir, fra Nordisk Förskola, som gjester.

Om forskningsprosjektet

Webinaret tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Styringsgrunnlaget for utøving av ledelse i nordiske barnehager, der forskere og praksisfelt har samarbeidet tett i alle faser av prosjektet. Studien er gjennomført som en omfattende scoping review av forskning på barnehageledelse publisert i perioden 2012–2022, og omfatter 85 studier fra de nordiske landene. Johanna presentert studien og samarbeidet i forskningsprosessen. Arbeidet har inkludert systematiske litteratursøk basert på utvikling av søkeord på tvers av språk og nasjonale kontekster, samt kvalitativ innholdsanalyse forankret i IPO‑modellen (input–prosess–output).

                                         
                                    Førsteamanuensis Johanna Birkeland
                                                          Foto: ©HVL

Hovedfunn

Et sentralt funn er at prinsippet om «barns beste» står svært sterkt som normativ verdi i nordisk barnehageforskning og i nasjonale styringsdokumenter, men at det i stor grad tas for gitt. Av de 85 analyserte studiene er det kun halvparten som direkte omtaler «barns beste». Selv der prinsippet nevnes, blir det sjelden problematisert eller knyttet til konkrete ledelsespraksiser i barnehagen. Sammenhengen mellom ledelse og barns beste framstår ofte som implisitt og knyttet til lovverk og rammeplaner, heller enn som gjenstand for aktiv refleksjon og teoretisk utforsking.

Studien viser også at forskningen på ledelse er preget av et fragmentert begrepsapparat. Mange studier mangler tydelige definisjoner eller teoretiske perspektiver på ledelse, til tross for at ledelse er et hovedtema. Begreper som pedagogisk ledelse, distribuert ledelse, teamledelse og transformasjonsledelse brukes ofte om hverandre. Fokus er gjennomgående forankret i demokratiske, profesjonelle og samarbeidsorienterte verdier, men uten klare teoretiske rammer. Studien viser også at forskningen i større grad retter seg mot styrere enn mot mellomledere, til tross for at mellomlederne har en nøkkelrolle i det daglige arbeidet med barna og personalet.

Teamorganisering og mellomlederens rolle

Teamorganisering og teamledelse er et gjennomgående tema i materialet. Omtrent en tredel av studiene omtaler team, men begrepet brukes ofte uformelt og uten teoretisk forankring. Analysen synliggjør et skille mellom lederteam og avdelingsteam, med ulike mandat og roller, og det er svake koblinger og kommunikasjonslinjer mellom disse nivåene. Mellomlederne framstår som sentrale bindeledd, men med uklart definerte roller, noe som gir varierende praksis.

Relevans for barnehagesektoren

Ved hjelp av IPO‑modellen viser studien hvordan «barns beste» formuleres som en normativ intensjon i styringsdokumentene (input), forhandles og omsettes i organisatoriske strukturer og leder‑ og teamprosesser (prosess), og barns beste som output omhandler i hovedsak omsorg, barns læring og medvirkning. Et hovedpoeng er at realiseringen av barns beste forutsetter vedvarende teambasert læring og felles forståelse, noe forskningen vise at det er betydelige utfordringer knyttet til.

Avslutningsvis ble det presentert fire sentrale tilrådinger for videre forskning: behov for å undersøke hvordan barns beste faktisk påvirker pedagogisk praksis, utvikling av tydeligere ledelsesteorier for barnehagesektoren, styrking av ledelse i barnehagelærerutdanningene, og et særlig fokus på mellomledernes rolle. Webinaret understreket også betydningen av samskaping mellom forskning og praksis som grunnlag for relevant kunnskapsutvikling og kvalitetsforbedring i nordiske barnehager og dette ble også diskutert med deltakerne i webinaret.