Hva er enaktiv, terapeutisk sansemotorisk lek?

Gjesten for NORBARN webinaret 23 september var Førsteamanuensis Ragnhild B Håkstad med Kine Melfald Tveten som vert.

I en studie av fysioterapeuters bruk av lek i sitt arbeid, har Ragnhild har fulgt 15 fysioterapeuter fra Norge og USA og deres fysioterapibehandlinger for og med 30 barn med ulike funksjonsnedsettelser i alderen 0-3 år. Gjennom kvalitative intervjuer og observasjon og videoopptak har hun studert hva fysioterapeutene gjør og hvordan relasjonen er mellom aktørene (fysioterapeut, barn, foreldre eller andre nære omsorgspersoner samt personal i barnehage). Spørsmål som stilles er hvilke meninger og erfaringer terapeutene har med bruk av lek i sine tiltak.

                                           
                                       Førsteamanuensis Ragnhild B. Håkstad          
                                                         Foto: ©Mostphotos

Ragnhild la vekt på forskerens rolle, den enaktive teori og samhandlingen med informantene som sentrale for meningsdannelse i den kvalitative forskningen. Hun fortalte også om situasjoner som oppstår når man skal forsøke å være «flue på veggen» som forsker i en behandlingssituasjon, men at barna av og til vil det annerledes, og man blir mer deltakende observatør. Behandlingene foregikk enten i barnets hjem, hos fysioterapeuten, eller i barnehagen. Mange informanter var uvante med å bli filmet, var selvkritiske og søkte tilbakemelding på jobben de gjorde. Her har forskeren en viktig rolle med å vise nysgjerrighet i det man ser, og sammen utforske datamaterialet.

 

Enaktiv teori

Sentralt for enaktiv teori er en vektlegging av at kunnskap og forståelse oppstår gjennom kroppslig og situert samhandling med verden. Teorien integrerer etablert kunnskap fra særlig nevrovitenskap, systemteori og fenomenologi. Sentrale begrep er:

Sense-making- prosessen der man forholder seg til omgivelsene på en måte som er meningsfull for en selv. Vi må legge til rette for at barnet selv får erfare og skape mening i aktivitetene som skjer.

Experience- Vi forstår verden ved å handle i den – mening oppstår ikke før vi deltar aktivt.

Emergence- Kunnskap oppstår og utvikles i konkrete situasjoner og gjennom interaksjon med omgivelsene.

Autonomy- som lærende objekter opprettholder vi vår egen struktur gjennom kontinuerlig samspill med omgivelsene.

Embodiment- Kognisjon er ikke bare noe som skjer i hjernen, men er nært knyttet til kroppens bevegelser og sanseopplevelser.

Andre sentrale begrep hentet fra kroppsfenomenologi er: I move- I do- I Can/ jeg beveger, jeg gjør, jeg kan, som poengterer hvordan bevegelse og evnen til å utrette ting er grunnleggende for barns utvikling av egen identitet. 

Funn fra Ragnhild sin forskning viser at fysioterapeuter opplever det å bruke lek i fysioterapi på ulike vis. Noen kan oppleve at det blir for generelt, og man opplever å ikke få jobbe så spesifikt som man ønsker.  Andre opplever derimot at de gjennom leken får jobbet mer målrettet, og at leken «kamuflerer» hva fysioterapeuten holder på med.

Noen vil stille spørsmål om man skal leke i fysioterapi. Her svarer Ragnhild et tydelig ja. Gjennom leken får barnet erfare, utforske, eksperimentere, variere og repetere sine bevegelsesrepertoar og sin opplevelse av JEG KAN! Lek i samarbeid med andre er særlig betydningsfullt.

Så hva er relevant for barnehagesektoren her?

• Enaktiv forståelse kan gi nye blikk på barns lek og lekesignaler
•  Barnehagepersonalet har en sentral rolle i fysioterapipraksis for barn i barnehagealder gjennom deres kompetanse og erfaring med hvordan barnet leker og hva som skaper motivasjon og engasjement hos barnet.
• Ved forståelse for det terapeutiske målet med aktiviteten kan de også jobbe videre sammen med barnet når fysioterapeuten ikke er til stede.
•  Barn med funksjonsnedsettelser kan ha bruk for tilpasning og hjelp til sansemotorisk lek.

Hva skjer videre?

Ragnhild og medarbeidere jobber med konseptet LekBeST - Lek og Bevegelseslæring gjennom Samarbeid og Tverrfaglighet. Dette er et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter, barnehagepersonell og foreldre, der vi vil høste erfaringer om hvordan enaktiv terapeutisk sansemotorisk lek kan utvikles til et behandlingskonsept (LekBeST/PlayMoST) som gir bedre og mer tverrfaglig funksjonstrening for barn med motoriske funksjonsnedsettelser.

Trykk her hvis du ønsker å melde din interesse for dette prosjektet.

Deltakerne på webinaret fikk anledning til å tenke høyt sammen om relevansen av enaktiv, terapeutisk sansemotorisk lek i egen praksis og forskning. Her ble det stilt spørsmål både om hvordan man kommuniserer viktigheten av lek med foreldre som selv stiller spørsmål om relevansen av dette i en fysioterapikontekst samt mulig ulike forståelser av lek i seg selv, innad i fagprofesjoner, og mellom fagprofesjoner. Dette med hva lek ER, er kanskje for noen en «tatt for gitt-het» som bør undersøkes nærmere når man skal sikre et velfungerende, tverrfaglig samarbeid. NORBARN takker Ragnhild B Håkstad og deltakerne for engasjement og bidrag.

 

Tekstoppsummering er utført av Kine Melfald Tveten, basert på deltakelse i webinaret og opptakstranskribering og er sjekket ut med Ragnhild B Håkstad.