Solrun Samnøy

Arbeids- og kompetanseområde

Ho arbeider mellom anna med:

• Kulturen si rolle i å påverka opplevinga av meining, livsmot og livsmestring
• Skulen sin innverknad på livskvalitet og psykiske helse 
• Lærar si erfaring med elevar sin eksistensielle uro knytt til klimaendringar og naturtap
• Profesjonsutvikling: den profesjonelle si sjølvforståing i menneskepraksisar, inkludert bevisstheit om eigne følelsar
• Skuleutvikling og profesjonsfellesskap, m.a. i lys av skulen sitt overordna samfunnsmandat.

Ho disputerte ved UiB i 2025 med avhandlinga «Rethinking Wellbeing. A qualitative exploration of education’s potential in cultivating student wellbeing in the Norwegian school context». Doktorgradsavhandlinga undersøkjer skulen si rolle i å fremja livskvalitet blant barn og unge, og peikar samstundes på utfordringar ved dagens individualistiske og prestasjonsorienterte skulepraksis. Forskinga tek utgangspunkt i omgrepet wellbeing, omsett til «livskvalitet», og byggjer på tre kvalitative studiar som utforskar både lærarar sine erfaringar og analyserer korleis livskvalitet kjem til uttrykk i læreplanverket.

På bakgrunn av funna, problematiserer ho den rådande forståinga av trivsel og livskvalitet som noko primært individuelt og følelsesmessig – eit uttrykk for ein kultur som verdset det positive og vellukka. Med dagens sterke fokus på målbare resultat på individuelt nivå, peikar ho på risikoen for at opplæringa bidreg til å distansera elevane frå den verda dei er ein del av, heller enn å synleggjera den heilskapen dei inngår i. Avhandlinga løftar fram skulen sitt potensial til å styrkja elevane sin livskvalitet ved å vektleggja dei kollektive sidene ved tilværet – dei som både støttar og utfordrar vår felles eksistens

Sidan 2016 har ho også leia arbeidet med KLAPP, eit tiltak som er utvikla i samarbeid med lærarar og skuleleiarar, for å utvikla deira kompetanse kring livskvalitet og psykisk helse. KLAPP har særleg merksemd på den profesjonelle sin bevisstheit om eigne følelsar, og korleis følelsar påverkar relasjonar og dynamikkar i menneskepraksisar. Med auka sjølvinnsikt og bevisstheit om eige bidrag til dynamikken, er sjansane større for at ein får vera den leiar, lærar og hjelpar ein ynskjer å vera, og risikoen for dobbeltkommunikasjon minskar.

Hennar undervisnings- og formidlingsarbeid omfattar mellom anna:

• Desentralisert kompetanseutvikling (DeKomp)
• Etter- og vidareutdanningar for lærarar
• Master i praktisk utdanningsvitskap
• Karrierevegleiing
• Grunnskulelærarutdanninga
  
  

Aktuelle forskingsartiklar:

Samnøy, S., Thurston, M., & Tjomsland, H. E. (2024) Engagement in ‘Prevailing Societal Challenges’ as a Contribution to Wellbeing? An Analysis of Interdisciplinary Topics in the Norwegian Curriculum (LK20). The Journal of Curriculum Studies https://doi.org/10.1080/00220272.2024.2420361

Samnøy, S., Jenssen, E. S., Thurston, M., Wold, B., & Tjomsland, H. E. (2022). Enhancing Teachers’ Emotional Awareness Through Continuing Professional Development: Mission possible? Scandinavian Journal of Educational Research https://doi.org/10.1080/00313831.2022.2114539

Samnøy, S., Thurston, M., Wold, B., Jenssen, E. S., & Tjomsland, H. E. (2020). Schooling as a Contribution or Threat to Wellbeing? A Study of Norwegian Teachers’ Perceptions of Their Role in Fostering Student Wellbeing. Pastoral Care in Education. https://doi.org/10.1080/02643944.2020.1855673

Aktuelle utgjevingar:

Solrun Samnøy (2015). På samme lag. Samarbeid mellom hjem og skole. Gyldendal Akademisk. 

Samnøy and Wold (2018). Livsmeistring og psykisk helse i skulen: Læraren som rollemodell Bedre skole 1-2018, Side 17-21.

Samnøy & Tjomsland (2021): Folkehelse og livsmestring — behovet for en realistisk tilnærming til temaet. Bedre Skole 1-2021, side 20-23.