Bekymringsmeldinger til barneverntjenester fra familievernkontor - en kvalitativ dokumentanalyse

Prosjektsamandrag

Prosjektets bakgrunn og formål:

Familievernet er både en lavterskeltjeneste og en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal med hjemmel i Familievernkontorloven (1997), innbefattet Ekteskapsloven (1991) §26 og Barneloven (1981) §51, bistå med obligatorisk mekling i alle saker der foreldre med felles barn under 16 år går fra hverandre. I 2020 jobbet familievernkontorene med 27 600 nye saker (Statistisk sentralbyrå, 2021b).

Familievernet kommer i kontakt med familier hvor terapeutene blir bekymret for barnas situasjon og hvor barna kan ha behov for hjelp i henhold til Lov om barneverntjenester (1992). Denne lovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. I henhold til Lov om familievernkontor §10 skal fagpersonell ved familievernkontor være oppmerksom på forhold der barn kan ha behov for tiltak fra barnevernet og de har en opplysningsplikt til barnevernet. I 2021 ble det på landsbasis sendt 423 meldinger til barnevernet fra familievernkontor (Statistisk sentralbyrå, 2021a).

Denne studiens formål er å utforske bekymringsmeldinger som er sendt fra familievernkontor til barneverntjenester. Et særlig fokusområde vil være foreldrekonflikter. Fastlåst høyt konfliktnivå kan utgjøre en risiko for barns helse og utvikling. Studier viser at antall saker definert som høykonfliktsaker i familievernet synes å være stabilt, anslagsvis mellom 10 og 15 % av det totale antallet saker (Ekeland & Myklebust, 1996; Kitterød & Wiik, 2017; Ådnanes et al., 2011). Høyt konfliktnivå mellom foreldre er et utfordrende arbeidsområde for de instansene som har ansvar for å hjelpe barn og foreldre i disse familiene (Jevne & Ulvik, 2012; Sudland, 2020; Ådnanes et al., 2011). I en studie av familieterapeuters skjønnsutøvelse i saker med høy konflikt kommer det frem at begrunnelser for vurderinger, vurderingen av høy eller lav risiko for barn i en gitt situasjonsbeskrivelse, samt om en har meldeplikt til barnevernet varierer (Heggdalsvik, 2020). Dette gir grunnlag for en videre utforsking av bekymringsmeldinger sendt fra familievernkontor til barnevern.

Metode

Forskningsdesign og metodiske vurderinger:

Forskningsdesign er en kvalitativ dokumentanalyse av bekymringsmeldinger som er sendt fra familievernkontor til barneverntjenester. Bekymringsmeldingene er dokument som er underlagt et offentlig organ, og prosjektet har derfor søkt Barne, -ungdoms og familiedirektoratet om innsyn i henhold til Offentliglova sin § 26, 4. og 5. ledd som gjelder forskningsprosjekt. Av forskningsinteresse er innholdet i de skriftlige bekymringsmeldingene og hvilke vurderinger som ligger til grunn for en beslutning om at vilkårene for at meldeplikten til barnevernet anses som utløst. Studien vil ikke innhente identifiserbare personopplysninger.

Dokumentanalyse vil bli anvendt som metodisk tilnærming (Bowen, 2009; Justesen & Mik-Meyer, 2012; Thagaard, 2013; Wesley, 2010). Studien bygger på et konstruktivistisk kunnskapssyn forstått som at forskerne ikke er ute etter å avdekke en sannhet, men å utforske meningsdannelse og synspunkter rundt et fenomen, som igjen blir gjenstand for analyse og tolkning. Teoretiske innfallsvinkler kan være profesjonsteori, teorier knyttet til meningsdannelse og utøvelse av faglig skjønn.