Fastlåste foreldrekonflikter i domstolen

Prosjektsamandrag

Fastlåst høyt konfliktnivå mellom foreldre, og hvordan det er for barn å vokse opp med foreldre som er i konflikt med hverandre, er et tema som har fått økt oppmerksomhet i de senere år, både nasjonalt og internasjonalt (Katz et al., 2019; Sudland & Basberg Neumann, 2021). Det har blitt rettet oppmerksomhet mot hvordan fastlåst høyt konfliktnivå kan utgjøre en risiko for barns helse og utvikling, og at det ses som en samfunnsutfordring at oppveksten for mange barn preges av fastlåste foreldrekonflikter. Samtidig pekes det på at dette er et utfordrende arbeidsområde for de instansene som har ansvar for å hjelpe barn og foreldre i disse familiene (Heggdalsvik et al., 2022; Jevne & Ulvik, 2012; Sudland, 2020). Oppmerksomhet har også i økt grad blitt rettet mot forståelse og vurderinger i grenseoppgangen mellom hva som kan forstås som høykonflikt og hva som kan forstås som vold i nære relasjoner. Dette er også et svært aktuelt tema ved vurderinger av barnets beste og deretter for iverksetting av tiltak både overfor barn og foreldre (Bredal & Stefansen, 2022; Heggdalsvik & Samsonsen, 2024; Samsonsen et al., 2024)

I følge evalueringsstudien ”Domstolsbehandling av foreldretvistsaker ” (Oxford Research, 2016) utgjør foreldretvistsaker en relativt stor andel av sakene i retten. Dette viser at omfanget av høyt konfliktnivå mellom foreldre, hvor det strides om barna også i rettsapparatet, er omfattende. De sakene som ikke løses i familievernets meklingsrom, tar foreldrene videre til domstolene hvor disse sakene omtales som foreldretvistsaker. Sentrale lover som regulerer foreldretvistsaker, er Lov om barn og foreldre og tvisteloven. Om lag 34 prosent av foreldretvistsakene omtales som risikosaker med påstander om bekymring for barnets omsorgsituasjon på grunn av vold, psykiatri, rus eller overgrep (Oxford Research, 2016). Domstolens saksbehandlingsregler gir stort rom for skjønnsutøvelse, noe som kan gi stor variasjon i praktisk utøvelse (Domstolsadministrasjonen, 2023). Med bakgrunn i kompleksitet i høykonflikt så er det ikke gitt at en konflikt nedskaleres selv om det juridiske anses å være løst. Etter en rettsbehandling kan konfliktnivået også øke etter at mye informasjon har vært belyst, diskutert og for en eller begge partene oppleves som krenkende.  

Metode

Forskingsspørsmålet i studien skal belyses gjennom kvalitative semistrukturerte intervju. For å rekruttere informanter vil vi henvende oss til den nasjonale faggruppa for barnesaker som består av en representant fra hver tingrett i Norge og som er underlagt domstolsadministrasjonen. Vi vil arbeide for å få til et utvalg av domstoler med geografisk spredning og ønskelig er 3 til 4 dommere fra hver domstol. Studien bygger på et konstruktivistisk kunnskapssyn der vi ikke er ute etter å avdekke en sannhet, men å utforske meningsdannelse og synspunkter rundt et fenomen, som igjen blir gjenstand for analyse og tolkning.