Korleis lære sjukepleiarstudentar fagleg leiing i praksis?

Prosjektsamandrag

Fagleg leiing, tenesteutvikling og innovasjon er forankra i forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017), og i forskrift om nasjonal retningslinje for sjukepleieutdanning (2019) med eigne læringsutbytte.   

Sjukepleieutdanninga ved HVL endra studieløp og innhald i tråd med RETHOS. Det blei etablert eit eige praksisemne Fagleg leiing, tenesteutvikling og innovasjon ved sjukepleieutdanninga ved HVL. Praksisemne utgjer 7.5 studiepoeng, går over 5 veker i 3. studieår. Sjukepleieutdanninga har hatt merksemd mot kva som ligg i sjukepleiar sitt ansvarsområde i å leie faget og bidra i endringsarbeid for å sikra fagleg forsvarleg helseteneste. 

Haust 2024 er det tredje årskullet som gjennomfører praksisemne SYK360P. Ein ynskjer difor å samle erfaringskunnskap om læring i fagleg leiing gjennom praksisemnet. Prosjektet vil ha merksemd på studentane sine erfaringar og refleksjonar etter gjennomført praksisstudiet SYK360. 

Meld.St.9, Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – 2017 viser til at mangel på helsepersonell eir ein av dei største utfordringane som helse – og sosialtenesta står overfor. NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse – og omsorgtjeneste, viser òg til denne utfordringa og trekkjer fram oppgåvedeling som eit muleg svar på korleis ein kan yte forsvarlege helsetenester, samtidig som det er for lite fagutdanna helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen er gjennom NOU-arbeidet klar på at skal endringar med oppgåvedeling lukkast, må leiing av helsetenestene både ha kunnskap og kompetanse på endringsarbeid og at det vert gjennomført systematisk. Krav til sjukepleiar sin kompetanse på områda fagleg leiing, tenesteutvikling og innovasjon vil såleis truleg bli tydelegare i åra framover. Sjukepleiestudentar får gjennom SYKS360P/SYKH360P Fagleg leiing, tenesteutvikling og innovasjon, erfare at praksis no er i endringsprosessar med sjukepleiarar i stab, teamleiing, oppgåvedeling og turnusendringar. Her kan studentane innhente nyttig erfaring, læring og forståing.   

Emneplanen til praksisemne SYK360P  skal gi studentane innsikt i å kunne kritisk vurdere, prioritere og grunngje sjukepleie- og organisatoriske tiltak både på individ- og systemnivå. Viser til Emneplan, HVL, 2024/ 2025.

Kyllingstad & Kristoffersen (2022) viser til realitetssjokket som nyutdanna sjukepleiarar kjenner på. Dei hevder at realitetssjokket er knytt til avstand mellom ideala og forventningar som ein gjennom utdanninga får og den realiteten som ein møter ute i praksis. Og at nyutdanna erfarer forvirring over eigne kvalifikasjonen, der ein enten erfarer at ein får ansvar og må ta avgjerder omkring, som ein ikkje har kompetanse på, eller at ein får oppgåver som ein kjenner seg overkvalifisert til.

Bjerkvik, Tschudi-Madsen & Valeberg (2022) sin studie på nyutdanna sjukepleiarar sine erfaringar med oppstart i yrket. Dei finn at nyutdanna opplever å glede seg til å starte sjukepleiefaget, samtidig som ein gruar seg då ein er usikker på det faglege ansvaret, og vera den som skal ta avgjerder. 

Ein systematisk oversiktsartikkel (Scammell et al., 2020) undersøkte korleis sjukepleiestudentar vart førebudd til fagleg leiing i praksis, viste bruk av ulike pedagogiske metodar og ulik integrasjon gjennom studieforløpet. Studien understreka at godt samarbeid mellom akademia og praksis er viktig for å sikre god kvalitet på klinisk vegleiing.

Metode

Metode

Forskingsprosjektet  skal utforske sjukepleiarstudentar sine erfaringar og refleksjonar knytt til kva og korleis dei opplever læring i praksisemne SYKS360P/ SYKH360P Fagleg leiing, tenesteutvikling og innovasjon. Det vil difor nyttast ei kvalitativ og eksplorativ tilnærming i prosjektet. Ein vil samle data ved å kalle inn til fokusgruppeintervju der ein nyttar ein tematisert intervjuguide.  Fokusgruppeintervju kan sjåast på som ein gruppediskusjon der deltakarane kan skildre og reflektere over opplevingar, erfaringar, synspunkt eller haldningar inn mot ein spesifikk situasjon. Metoden vert vurdert som godt egna til å utvikle ein praksis då den gir rom for å oppnå ein djupare forståing av det som kjem fram i gruppa enn berre generelle  vurderingar og utsegn (Lerdal & Karlson, 2008). Den dynamiske dialogen og interaksjonane mellom deltakarane i eit fokusgruppeintervju kan gje innsikt utover det som er mogleg i individuelle intervju (Malterud, 2017, s. 138). Den systematiske tolkinga og forståinga av meiningsfulle utsegner frå informantane kan få fram viktige tema (Malterud, 2017, s. 28-36).

 

Rekruttering og utval

Det er om lag 175 studentar som i skuleåret 2024/ 2025 skal gjennomføre aktuell praksis. Ein planlegg å gjennomføre fokusgruppe intervju med 5 – 8 deltakarar på kvar campus. Informasjon om prosjektet i undervisning der heile kullet er samla. Her blir studentar informert om hensikta med prosjektet, om frivillig deltaking og invitert inn til å ta del i prosjektet.

Ein startar ut med intervju ved campus Haugesund i første omgang, då praksis startar først her.

 

Analyse

Malterud sin systematiske tekstkondensering vil me bruke som analysemetode (2017). Dette er ein systematisk og praktisk metode for analyse av kvalitative data (Malterud, 2017, s. 97 - 116). Trinn 1 er å få ei oversikt over materialet ved å lese gjennom den transkriberte teksten samstundes som ein identifiserer ulike førebelse tema som kastar lys over forskingsspørsmåla. Trinn 2 er å identifisere meiningseiningar frå teksten og systematisere dei i tema, undertema og kodar, og organisere desse i grupper og undergrupper. Trinn 3 er å systematisk abstrahere tydinga av kvar kodegruppe og kondensere innhaldet i meiningseiningar til ein samanhengande tekst. Trinn 4 er å syntetisere kondensatet til generelle skildringar og meiningsfulle omgrep, samstundes som ein sikrar at desse er i samsvar med den transkriberte teksten så vel som forskingsspørsmåla. Dette fjerde trinnet gjev resultata.

 

Forskingsetikk og ivaretaking av personvern

Prosjektet sender inn meldeskjema til Sikt. Aktuelle informantar vil bli  informert om kva formålet med prosjektet er, kva opplysningane skal nyttast til og at desse vert anonymisert, at det er frivillig å ta del, og at ein kan trekkje seg utan grunngjeving i løpet av prosessen.  

Ein skal utover dette halde seg til forskingsetiske retningslinjer ved Høgskulen på Vestlandet (16.05. 2024).