TriCHET

Prosjekteigar

Høgskulen på Vestlandet

Prosjektperiode

Januar 2026 - Desember 2029

Finansieringskjelder

NFR

Prosjektsamandrag

TriCHET – Trilateral Consortium for Hydrogen Enabling Technologies – er et internasjonalt samarbeid mellom ledende institusjoner i Norge, India og Sør-Korea for å fremme utdanning, forskning og industriell validering innen grønn hydrogenteknologi (GH₂). Prosjektets mål er å fremskynde utviklingen av avanserte materialer, styrke kompetanse innen systemintegrasjon, og bygge bro mellom laboratorieinnovasjon og praktisk anvendelse, samtidig som utdanningskapasiteten økes. TriCHET retter seg direkte mot sentrale utfordringer i utviklingen av hydrogenteknologi, som begrenset utdanningsinfrastruktur, ineffektive materialer og mangel på skalerbare løsninger. De overordnede målene for TriCHET er å: Utvikle kunnskap og forskning på nye katalysatorer for grønn hydrogenproduksjon ved bruk av AI- og DFT-baserte metoder. Fremme strukturert internasjonal mobilitet, felles undervisning, felles forskning og felles veiledning. Styrke forskningsintegrert opplæring gjennom samarbeid med industrien. Bygge en bærekraftig trilateral plattform for langsiktig samarbeid mellom partnerlandene. TriCHET gjennomfører kapasitetsbygging, felles forskning, mobilitet og formidling gjennom fem arbeidspakker. Disse omfatter utvikling og felles undervisning av et nytt emne, sommerskoler, industrielle innovasjonsleirer, samt utvekslingsmuligheter for studenter og forskere. Industrielle partnere fra alle tre land bidrar med validering og mentorordninger som sikrer at vitenskapelige resultater bringes nærmere praktisk anvendelse. TriCHET er i tråd med de strategiske målene til HyValue FME-senteret, den norske regjeringens hydrogenstrategi, og INTPART-programmet ved å integrere utdanning, forskning og industri på tvers av landegrenser. Prosjektet bidrar til flere av FNs bærekraftsmål og legger vekt på ansvarlig internasjonalt utdanningssamarbeid. Utfordringer som mangel på kvalifisert arbeidskraft, fragmentert infrastruktur og behov for bedre internasjonal koordinering møtes gjennom felles utdannings- og forskningsplattformer, felles styringsstrukturer og strategisk tilpasning til partnernes langsiktige institusjonelle mål.