Observasjon i barnehagelærerutdanning og i barnehagelærerens profesjonsutøvelse

Prosjektsamandrag

Fokus for denne Ph.d-studien er observasjon. Opplæring i observasjon, innbefattet både teoretisk og praktisk kunnskap og observasjonens funksjon i det pedagogiske arbeidet, har vært nevnt i alle nasjonale rammeplaner for førskolelærerutdanning (1980, 1995, 2003) og i dag i de nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2012) ved formuleringen «studenten har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø» (s. 15). I lokale emneplaner og retningslinjer for praksisstudiet kan vi lese at studenten skal ha kunnskaper og ferdigheter i sentrale observasjonsmetoder. Observasjon er altså noe studentene skal kvalifiseres for, men vi vet lite om hvordan det foregår, eller hvilke metoder som vektlegges. Observasjon er også omtalt i barnehagens rammeplan (1996, 2006, 2011, 2017) og skal være en del av en barnehagelærers profesjonsutøvelse. Vi vet likevel lite om hvordan observasjon foregår i barnehagen og med hvilke begrunnelser. Nasjonale retningslinjer for den nye barnehagelærerutdanning har mål om en styrket og gjennomgående profesjonsretting. Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis, og for å sikre helhet og sammenheng skal barnehagelærerutdanningene legge til rette for et forpliktende samarbeid med praksisfeltet. Utdanningsinstitusjon og barnehage beskrives som likeverdige læringsarenaer, og lærere og praksislærere anses som lærerutdannere (Kunnskapsdepartementet, 2012). Det er derfor interessant å se nærmere på disse to arenaene, for å forstå mer om de vilkår for læring om observasjon som studentene innvies i.

Studiens hensikten er å bidra til forståelse av observasjon og produsere ny kunnskap relevant for barnehagelærerutdanning og praksisfeltet. Studien vil gi et forskningsbasert grunnlag for videre arbeid med å utvikle barnehagelærerutdanningen i tema observasjon, for å oppnå mål om helhet, sammenheng og en profesjonsrettet utdanning, hva gjelder observasjon.

Hovedproblemstillingen er:

Hvordan fremstår betydning og bruk av observasjon i barnehagelæreres utdanning og profesjon?

Avgrensingen jeg gjør er å beskrives observasjon sett fra tre perspektiver;

a) barnehagen (praksislærere og styrere)

b) barnehagelærerutdanningen (pedagogikklærere)

c) styringsdokumentene for barnehager og barnehagelærerutdanning.

Avhandlingen er artikkelbasert.

Metode

Studien er en Mixed Method studie. Mixed method er en metodologi som har fått stadig mer anseelse (Hesse-Biber, 2010; Creswell, 2015) og kan definers som «a research in which the investigator collects and analyzes data, integrates the findings, and draws inferences using both qualitative and quantitative approaches and methods in a single study» (Johnson, et al., 2007, s. 119). Det finnes ulike måter å kombinere kvalitativ og kvantitativ forskning på og representere mixed method som forskning (Archibald, et al., 2015), der kvalitative og kvantitativ metode passer sammen i helheten og supplerer og utfyller hverandre for å oppnå en mer helhetlig forståelse av forskningsspørsmålet. 

For å fremskaffe et empirisk materiale vil data til studien bli innhentet gjennom ulike metoder som kan støtte og utfyller hverandre for å styrke validiteten. Metodene som er valgt er;

- Spørreskjemaundersøkelse

- Dokumentanalyse (Bowen, 2009)

- Fokusgruppeintervju (Malterud, 2012)

- Round table discussion (Brown & Isaacs, 2005)