Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, bygg

Studiet skal gi kunnskaper innen et bredt spekter av byggfaget. Undervisningstilbudet spenner fra planlegging av boligområder til beregning av bygningskonstruksjoner.

Bachelorstudiet i bygg følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelor i ingeniørfag - Bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

• Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget
• generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.
• Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
• Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Studieprogrammet tilbyr følgende studieretning i Førde:

• Prosjekt og byggeledelse:

I denne studieretningen legges det vekt på gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekt. Det fokuseres spesielt på anleggsfag og gjennomføring av prosjekt både med hensyn på det som skjer på byggeplassen og rammeverket rundt i forhold til entrepriser og kontrakter. I studieretningen Prosjekt- og byggeledelse velger du mellom to profiler: profil Konstruksjonsteknikk eller profil Miljø, plan og infrastruktur.

 

For å være kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, stilles det mer omfattende krav til sammensetningen av bachelorutdanningen enn kravene i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanningen og bachelorgraden må inneholde:

 

• minst 25 SP i matematikk​
• minst 5 SP i statistikk​
• minst 7,5 SP i fysikk​

 

Studenter som ønsker å oppfylle opptakskravene, må velge noen spesifikke valgemner:

 

Matematikk

To obligatoriske emner MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valgemnet MAT301 Flerdimensjonal analyse (matematikk 3)

 

Statistikk

Et obligatorisk emne BYG102 Statistikk og landmåling

  

Fysikk

Et obligatorisk emne BYG161 Mekanikk og valgemnet ING270 Elektrisitet og magnetisme

Praksis

Det er mulig å ha valemnet BYG116 Styrt praksis (10 studiepoeng), som del av studiet. Denne praksisen er ett av fleire mulige valgemner i 3. studieår.

Arbeidsformer

Undervisningsformen er sterkt fagavhengig og spenner fra forelesninger, gruppearbeider, ekskursjoner og problem-/prosjektbasert læring. I tillegg er det obligatoriske arbeidskrav i form av felt- eller laboratorieøvelser i noen emner. Studiet har et sterkt innslag av informasjonsteknologi og datastøttet læring.

 

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Vurderingsformer

Den mest brukte vurderingsformen er skriftlig eksamen. Også muntlig eksamen brukes i enkelte emner. Noen emner har kombinasjonseksamener der gruppearbeid/semesteroppgave kombineres med skriftlig eller muntlig eksamen. All vurdering gis som bokstavkarakterer. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Krav til studieprogresjon

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emneplan for bacheloroppgaven.

Følgende progresjonskrav gjelder for studenter på TRESS:

1. Sommerkurset i matematikk (Matematikk forkurs) må bestås innen 1. september, for å gå videre til første semester i ingeniørstudiet.

2. Fysikk må bestås innen 1. februar, for å gå videre til andre semester i ingeniørstudiet.

Internasjonalisering

Det er mulig å studere ved en samarbeidende utenlandsk utdanningsinstitusjon, fortrinnsvis i 4., 5. og 6. semester.

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

• Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
• Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
• Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.
• Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Tresemesterordninga (TRESS) er et faglig og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglende bakgrunn innen matematikk og fysikk. Matematikken gjennomføres som et sommerkurs i forkant av første semester, sammen med studentene som går Y-veg. Fysikken gjennomføres som et kurs i første semester.

Oppgraderingskursene gir ikke studiepoeng, men eksamenene i TRESS-opplegget må være bestått for å holde fram på studiet, se krav til studieprogresjon.