Hopp til innhald

Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, elkraftteknikk for fagskuleingeniørar, nett- og samlingsbasert

Hausten 2021

Elkraftingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet.

Bachelorstudiet i elkraftteknikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Fullført 2-årig utdanning i elkraft frå fagskulen gir vanlegvis 60 studiepoeng fritak.

Studieprogrammets satsingsområde omfatter prosjektering, dimensjonering, bygging, drift og vedlikehold av elektriske systemer og komponenter innen industri og elproduksjon, bygg og transportsektoren, skip, olje- og gassproduksjon, med all styring, regulering og overvåking som er nødvendig. Et viktig område vil være systemer og utstyr for skip/offshore.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elkraftteknikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

  • Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elkrafttekniske fag og automatiseringsfag. Dette omfatter elektriske anlegg, elektriske maskiner og motordrifter, automatiserte anlegg, høyspenningssystemer og lavspenningsinstallasjoner.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
  • Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
  • Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
  • Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Dette omfatter:
    • Laboratorium for elektriske anlegg, elektriske maskiner, motordrifter og reguleringsteknikk.
    • Programutviklingsverktøy for PLS
  • Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
  • Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.
  • Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
  • Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
  • Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

  • Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
  • Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
  • Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.
  • Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Innhald

Elkraftstudiet gir først og fremst en innføring i grunnleggende ingeniørfag med sikte på en fremtidig arbeidsplass innenfor elektrisitetsforsyning og installasjonsvirksomhet (onshore og offshore), elektroteknisk eller elektronisk industri, prosessindustri, konsulentvirksomhet, forskning og undervisning.

Eksamen fra studieprogram for elkraftteknikk er satt som krav for godkjenning som ansvarshavende for prosjektering, drift og vedlikehold av elektriske anlegg underlagt offentlig kontroll og tilsyn. Dette gjelder både på land og på kontinentalsokkelen.

De tekniske emnene og en del valgfag avspeiler studieprogrammets satsingsområde med sentrale emner som:

  • statiske og roterende elektriske maskiner
  • kraftelektronikk og elektriske motordrifter
  • høyspenningsteknikk
  • elektriske anlegg og installasjoner onshore og offshore
  • elverksanlegg og drift
  • overvåking og styringsteknikk
  • modellering og simuleringsteknikk - energiøkonomisering
  • fornybare energikilder
  • nettanalyser, lastflyt- og kortslutningsberegninger

 

Studieprogrammet er nettstøtta, og har inntil 4 samlinger hvert semester.

Opptak til 2-årig siv.ing. masterprogram

For å vere kvalifisert for opptak til 2-årig masterprogram som gir sidetittelen sivilingeniør, vert det stillt meir omfattande krav til samensettinga av bachelorutdanninga enn krava i rammeplanen for ingeniørutdanning. Kravet er gitt i Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanninga, og bachelorgraden må innehalde:
- minst 25 SP i matematikk​
- minst 5 SP i statistikk​
- minst 7,5 SP i fysikk​

Studentar som ønskjer å oppfylle opptakskrava, må velje nokre spesifikke valemne. Krava blir oppfylt på følgjande måte:

Matematikk
To obligatoriske emne MAT110 Matematikk 1 og MAT202 Matematikk 2, samt valemnet MAT301 Fleirdimensjonal analyse (matematikk 3)

Statistikk
Eitt obligatorisk emne ELE161 Statistikk og måleteknikk

Fysikk
Eit valemne ING271 Bølgefysikk og termodynamikk, for å oppfylle kravet om klassisk fysikk. Fysikk inngår i tillegg i mange av dei tekniske emna i bachelorutdanninga.

Arbeidsformer

Du får tilgang til undervisningsressurser på nett, og kan i hovedsak studere på det tidspunktet som passer best for deg.

Frister for obligatoriske læringsaktiviteter, som innleveringer, blir gitt i hvert emne ved starten av semesteret. Undervisingen veksler mellom teorigjennomgang og praktisk bruk av kunnskap. I noen emner vil du studere sammen med studenter som hører til andre studieprogram, enten fleksible utdanninger eller på campus.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.Alle studenter må også ha tilgang på en utstyrspakke til programmering og laboratoriearbeid. Nærmere informasjon vil bli gitt ved studiestart.

Samlinger

Det vil være inntil 4 samlinger hvert semester. På samlingene vil det forgå ulike aktiviteter som er obligatoriske læringsaktiviteter i emnene. For å kunne ta eksamen i et emne må du ha oppfylt de obligatoriske aktivitetene innen den fristen som faglærer setter.

Alle søkere får tildelt studiested Bergen, men det kan også være samlinger utenfor Bergen.

Vurderingsformer

På emnene benyttes er det ulike vurderingsformer, fra hjemmeeksamen av ulik varighet til korte muntlige eksamener. Noen emner vil ha skoleeksamen med krav om at du møter opp på campus.

Både muntlig og skriftlig eksamensform kan bli gitt i kombinasjon med semesteroppgaver.

Krav til studieprogresjon

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emneplan for bacheloroppgaven.

Internasjonalisering

Studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested må ta kontakt med studieprogramansvarlig tidlig i studieløpet