ING3110 Varme- og strøymingslære

Innhald og oppbygging

Dei to temaene, varmelære og strøymingslære, vert førelesne separat, med eigne studiekrav og eksamen.

Termodynamikk: Arbeid og varme, termodynamikken si 1. lov, arbeidsmedium (ideell gass/vatn/kuldemedium), fasediagram, reversible og irreversible prosessar, termodynamikken si 2. lov, entropi, forbrenning, termodynamiske krinsprosessar (Carnot, Otto, Diesel, Rankine, gassturbin), kuldeprosessar.

Strøymingslære: Fluideigenskapar, fluidstatikk, ideell strøyming, laminær strøyming, turbulent strøyming, bevaring av masse, bevaring av energi (Bernoulli sitt teorem), bevaring av rørslemengde, trykkfall i eit røyr, kavitasjon i ei pumpe.

Læringsutbytte

Kunnskapar:

Studenten:

• kan gjera greie for termodynamiske omgrep, storleikar og funksjonar
• kan bruka termodynamikken si 1. og 2. lov på enkle lukka og opne system
• kan tolka termodynamiske tilstandsdiagram
• kan gjera greie for ulike eigenskapar ved væsker og antyde deira tekniske betydning
• kan setja opp likningar for å beskriva trykkvariasjon i statiske væsker
• kan bruka Arkimedes sitt prinsipp og korleis dette vert brukt til å løysa problem
• kan gjera greie for eigenskapar til ulike typer strøyming som laminær og turbulent
• kan dei grunnleggande likningane for væskestraumen, som til dømes bevaring av masse, bevaring av moment og bevaring av energi, og sette opp desse likningane for å løysa problem

 

Ferdigheiter:

Studenten:

• kan berekna varme og arbeid for ulike typar prosessar
• kan bruka termodynamikken si 1. og 2. lov til å gjera berekningar for grunnleggjande termodynamiske prosessar
• kan berekna energiutnyttinga i enkle tekniske prosessar/anlegg
• kan løysa problem i fluidmekanikk som til dømes å designa utstyr for å unngå kavitasjon
• kan anvenda likningar i fluidmekanikk, som til dømes bevaringslikningar, for å løysa problem
• kan differensiera mellom laminær og turbulent strøyming
• kan berekna trykkvariasjonar i statisk væske
• kan utføra berekningar med hjelp av Moody`s diagram for å beskriva turbulent strøyming

 

Generell kompetanse:

Studenten:

• kan formidla sentralt fagstoff både skriftleg og munnleg
• kan gjenkjenna termodynamiske prinsipp i samband med dei vanlegaste typer forbrenningsmotorar
• kan bruka matematikk integrert i praktiske problem i strøymingslære, som i konserveringslovane, strøyming i røyr og til dømes for å designa utstyr for å unngå kavitasjon

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Analyse og lineær algebra, Fysikk, Kjemi.

Undervisnings- og læringsformer

Førelesningar og rekneøvingar

Dei to temaa, varmelære og strøymingslære, blir førelese separat, med eigne studiekrav og eksamen.

Studiet er lagt opp som eit samlingsbasert studie med vanleg undervising (førelesingar, rekneverkstadar, labøvingar og lignande) kvar tredje veke. I dei to vekene mellom kvar undervisingsveke er det lagt opp til eigenstudiar og ein del nettbasert undervising.

I spesielle tilfelle kan undervisinga bli gitt av engelskspråkleg førelesar/gjesteførelesar. Eksamen vil likevel bli gitt på norsk.

Delar av undervisinga kan bli gjennomført i Haugesund.

Obligatorisk læringsaktivitet

Ja, opp mot kvar vurderingsdel:

Arbeidskrav strøymingslære (vert spesifisert i undervisningsplanen ved semesterstart).

Arbeidskrav varmelære (termodynamikk) (vert spesifisert i undervisningsplanen ved semesterstart).

Gyldig i semesteret studiekrava blir bestått og påfølgjande semester.

Vurderingsform

Del 1: Skriftleg eksamen strøymingslære, 4 timar, tel 50 % på endeleg karakter.

Del 2: Skriftleg eksamen varmelære, 4 timar, tel 50 % på endeleg karakter.

Det blir gjennomført separat eksamen i kvart delemne. Om eitt av delemna ikkje er greidd, må ein gjennomføra ny eksamen i dette delemnet.

Ein må greie begge delane.

Gradert karakter: A - E / F (stryk).

Hjelpemiddel ved eksamen

Høgskulen sin kalkulator (Casio fx-82Es) og høgskulen si Teknisk formelsamling (Pedersen, Gustavsen, Kaasa og Olsen) vert utdelt under eksamen.

Meir om hjelpemiddel